For å komme med det positive først: Det er ikke noe galt med hjertet mitt. Og det er jo veldig greit. Egentlig. Angående det høye blodtrykket så lurte hjertelegen veldig på om jeg røykte, eller om det kunne være arvelig belastet. Røyke har jeg jo aldri gjort i hele mitt liv, og hva mine foreldre feilte aner ikke jeg. Og da kom dommen, for når det ikke kan henges på nikotinknaggen så er det greit å henge det på hengebuken – bokstavlig talt.

Jeg er for feit! Det er jo ikke noe nytt egentlig. Men han her legen var faktisk ganske frekk. Han mente, helt alvorlig, at jeg burde ha veid det samme nå som før jeg fikk barn. For 32 år siden altså. Det vil altså si minus godt og vel tretti kilo! Nå er verken blodtrykket eller fettet av nyere dato, men innimellom har jeg jo veid 15-20 kilo mindre enn dette selv om det aldri helt ble en vane, og uten at det hadde noen positiv virkning på trykket. Så jeg vet ikke helt jeg … å gå ned en del kilo er helt sikkert bra for mye det, men jeg personlig tror ikke det hadde hjulpet på blodtrykket.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så til selve testen. Å ligge sånn på en benk med overkroppen bar er ikke helt det gøyeste jeg vet. Jeg ble undersøkt med ultralyd både forfra og bakfra. Måtte ligge flat på ryggen og på siden, på slutten åpnet han ei luke i undersøkelsesbenken slik at han kunne komme godt til. Det han kanskje ikke tenkte på var at da ramla jo denne hengepuppen ned i luka … en fantastisk følelse rett og slett!

Etterpå skulle jeg sykle. Spurte fint om jeg kunne ta på noe tøy, men det gikk ikke. Sykepleieren kom inn og festa utallige dingser på overkroppen, mens jeg måtte sitte der og løfte opp den ene puppen etter den andre for at ho skulle få de på rett plass. Kan det bli verre?

Jepp! Det kunne det. For så var det til å tråkke, mens legen sto ved siden av og fulgte med både på målingene og meg. Toppløssykling, det er ikke akkurat en sportsgren jeg kommer til å bli hekta på! Men da jeg var ferdig var legen helt sjokkert. Ikke på grunn av disse vrengte baklommene, som altså er puppene mine, men fordi jeg var så sprek!! Det hadde han aldri trodd … hele tre ganger fikk jeg høre det før jeg kom meg ut derfra.

Akkurat det var en liten seier. 1 – 0 til meg lissom. Etter å ha blitt kjefta på for at jeg hadde blitt feitere og feitere siden ungene ble født var det faktisk en fryd å kunne vise denne legen at jeg ikke er en av dem som sitter still hjemme i sofaen og stapper inn chips og cola.

Noen dager er jeg litt mer zombie enn andre. Da beveger jeg meg ikke akkurat så langt, men så tar jeg det heller igjen på en av de bedre dagene. De der som dukker opp med lengre og lengre mellomrom … kanskje nettopp fordi jeg sliter meg ut med det samme dagen endelig er her. Overskuddsdagen, der jeg faktisk orker å vaske håret og dusje uten at jeg tror jeg skal stryke med. Men etterhvert som jeg er blitt litt vant til dette livet så har jeg funnet ut at det er utrolig mye greit i tørrshampo og våtservietter å få fatt i. En liten kattevask og litt ny parfyme, og vipps er en nesten som nydusja igjen. Vel og merke om en klarer å gjennomføre en ordentlig dusj innimellom, helst et par ganger i uka.

Men tilbake til elendigheten …

Det å gå ned i vekt var en enkel sak. Sa legen på nærmere 70, som så ut som han var i begynnelsen av 50-årene. Det var bare å slutte med poteter, ris, pasta, brød, knekkebrød, havregrøt, frokostblandinger, brus/light-brus, godis (forbudt også i helgene), spise mer fisk, kylling, kjøtt og enorme mengder frukt og grønnsaker. Da spesielt kålrabi. Åsså skulle jeg ta en multivitamintablett som en kan få kjøpt på butikken, for da var jeg sikra at jeg fikk i meg det jeg trengte. Alt annet var bare tull.

Så da vet du det! Sånn i tilfelle du også er en av dem som har fått på deg noen ekstra kilo etter at du ble mamma for første gang.

Jeg vet jo så klart hvordan en skal gå ned i vekt. Spise mindre og bevege seg mer. Så enkelt, og så ufattelig vanskelig. Det er bare det som funker. For tre år siden, da jeg veide 17 kilo mindre enn nå, da jeg spise hver tredje time og gikk og gikk og gikk. Da funka det helt greit, selv om jeg spiste litt av alt. Til og med poteter og saus – og litt snop i helgene. Men da jeg møtte veggen, eller hva pokker det var om innhenta meg nå sist, så klarer jeg jo ikke dette lengre. All denne bevegelsen. Mesteparten av dagene er jeg jo helt utmatta før jeg kommer ut av senga. Så hvordan i alle dager skal jeg klare dette denne ganga?

Vel, om jeg får ned blodtrykket og bort hodeverken kan det jo hjelpe. Jeg skulle bare starte på de medisinene. Innholdet av sulfa skulle være såpass lavt at legen aldri har tenkt at allergikere ikke kan ta disse tablettene. Så da er det bare å krysse alt en har og håpe han har rett. Han ville jeg skulle ta kontakt igjen til fredag, så han fikk høre hvordan det gikk.

Litt fortvila, litt lei meg og kjempetrøtt. Men du skal ikke se bort i fra at i morra blir det meste plutselig mye bedre – et lite øyeblikk. Og det øyeblikket har jeg tenkt å tilbringe sammen med Jonas på tur en eller annen plass. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at overskuddsdagen og værgudene kan samkjøre seg litt, slik at vi slipper alt dette våte som ustoppelig renner ned fra oven her sør i landet.

Håper at du har hatt en fin dag. 🙂