Velkommen til oss

Velkommen til oss. Jaja. Jeg er ganske sikker på at min søster og samboer ikke er helt enig i dette skiltet. For å være ærlig så er ingen så veldig velkommen her nå. De forsøker og forsøker, og jeg avslår. Resten av de vi kjenner har gitt opp. Så huset som før var fylt med livlige besøkende er ufattelig stille. Om ikke ungene og barnebarna stikker innom da. For dem er det fortsatt en liten åpning for. Heldigvis.

Kaotisk og rotete. Her kan jeg ikke skryte av verken pågående prosjekter, flott hage eller nyinnkjøpte dingser til hus eller kjærring. Nope, her skjer det ikkeno'. Den eneste lille spotten rundt dette huset, som ser sånn tålig ut, er inngangspartiet. Sånn ble det i år, forhåpentligvis blir det litt bedre til neste år. For innimellom ser du, så har jeg fortsatt et bittelite håp om at dette er forbigående ... men den tanken dukker opp med lengre og lengre mellomrom.

Jeg leser lite blogger også. Selv om jeg savner det. Jeg har ikke lyst til å miste kontakten med dere her inne som jeg tross alt har hatt en slags kontakt med i ... er det 7 år nå tro? Dere forsvinner jo ikke, selv om inngangsdøra mi er ganske godt lukka. Og det er jo en liten trøst.

Her plasker det ned. Og det skal det visst gjøre i Kroatia også, iallefall noen av dagene i den kommende uka. Det var jo en strek i regninga! For det var jo nettopp sola og varmen jeg hadde satt min lit til nå. Håpet var at det skulle lokke frem mitt gamle jeg, slik at drømmemannen igjen kunne få ei fin uke med ei kjærring som fungerte litt bedre enn tilfellet er her hjemme. Sånn at han hadde noen, ikke alt for gamle minner, å leve videre på inn i vinterhalvåret.

Bare vas. Jepp, dette ble bare svada. For alternativet er å pakke kofferten, og det er noe av det aller verste jeg vet! Jeg hater det rett og slett. Og både bilturen til Stavanger og flyturen videre er også noe som står ganske høyt på denne hat-lista mi. Jeg kan ikke fordra reisen til og fra et sted. Men når vi bare er fremme, så blir det bedre. Etterhvert.

Før ble jeg så sykt trøtt. For jeg er jo ikke den som kan sove hvor som helst og når som helst. Og om jeg i tillegg var litt sulten så var veien til ei skikkelig bich ganske kort! Ikke akkurat et drømmereisefølge altså. Men jeg tror jeg er blitt bedre med årene! Eller så er det kanskje det at jeg er slik hele tiden nå. Sur og trøtt. Så jeg merker ikke så forskjell sjøl ... 

Hei, hei, kofferten min - nå kommer jeg. :o) Og jaggu er det lenge siden den ble brukt sist. Ja, akkurat nå snakker vi kofferten altså, den der firkanta greia som en har med på reise, der hvor alle tingene legges oppi. Så det må ikke forveksles med å tenke i koffert! For det er noe helt annet ...

Har du koffert-humor? Eller burde vi muligens ha vokst av oss den der, når vi er langt over femti? 

God fredag til deg, og god helg når den tid kommer. :o)

14 kommentarer

hverdagslivetivollen

08.09.2017 kl.09:06

sååå koselig <3 fine bilder :) ha en god fredag :)

Marit

16.09.2017 kl.18:04

hverdagslivetivollen: Takk for koselig kommentar. :o)

fruensvilje

08.09.2017 kl.09:51

du må ikke stenge døren helt,det kommer en dag da det har vært lurt å la den stå litt på gløtt :)) jeg kjenner ei med ME i dag fungerer hun fint,er smilande og kjekk på alle måter,det er håp så la som sagt døra stå på gløtt,det lønner seg.Regn er ikke det gjeveste å reise til om en skal til varmere strøk,mange plasser er det jo et uvær uten like i disse dager,krysser fingrane for att det blir bra i Kroatsia ,og skulle det komme regn så blir det ikke det samme som en regnværsdag her hjemme og varmt er det der uansett :))

Marit

16.09.2017 kl.18:03

fruensvilje: Ja, akkurat noe sånn sa den hyggelige dama på nav også. Så jeg har jo skjønt at jeg starta å kutte i feil ende da jeg måtte gire ned ... for jobben betydde jo alt! Kanskje det ikke er for seint enda, å få et levelig liv. Får se hva fremtiden bringer. En fin tur ble det iallefall.

annebe

08.09.2017 kl.12:38

For et vakkert inngangsparti, selv om døra er lukket.. Er stort sett bare gutta som er innom her også.. eller ei søster eller svigerinne en gang annen hver mnd eller noe slikt..

Så dumt om det ikke blir mye finvær på tur..håper det forandrer seg da.. Sol og fine opplevelser trenger man..men reising er noe av det mest slitsomme jeg vet..så foreløpig har jeg holdt meg unna utenlandstur i 7 år nå.. men håper å komme sterkere tilbake.. (vet mange har positivt utbytte av en sydentur), man gjør de tinga som man føler gir overskudd..og det er ulikt fra person til person.. Klem og god helg til deg <3

Marit

16.09.2017 kl.18:01

annebe: Tusen takk. :o) Yr hadde helt feil, så ferien ble fin som bare det! Men batteriene er tomme som aldri før, så det ble heller ikke som tidligere..

frodith

08.09.2017 kl.14:02

Vi har ikke så mange på besøk vi heller, men vi har aldri hatt det ;-) Liker oss stille og rolig. Og farter litt utpå i stedet for. Håper det blir bare sol i Kroatia, sånt kan snu :-)

Marit

16.09.2017 kl.18:00

frodith: Her var jeg vant til å ha åpen dør og huset fullt hele tiden. Visste aldri hvor mange vi ble til middag for eksempel. Men det er lenge, lenge siden det ... Det var masse sol i Kroatia, og sånn sett var vi heldige! ;o)

margarites

08.09.2017 kl.17:06

Litt regn i Kroatia behøver ikke å bety så mye. Regnbygene der kan komme og gå veldig fort :-) Jeg synes du har et flott inngangsparti - og det er nok mange som ikke fyller huset med gjester lenger. Alle har liksom nok med seg selv... Pakk kofferten og gled deg til en herlig ferie. (Og koffert-tenking blir vi vel aldri for gammel til hi hi) God helg og god tur :-)

Marit

16.09.2017 kl.17:59

margarites: Hadde masse fin-vær vi, så det ble en flott tur. :o)

Siv Svanem

09.09.2017 kl.07:45

Håper du får en fin tur og får ladet opp batteriene. Inngangspartiet ditt var skikkelig flott. Det oser av velkommen.

Marit

16.09.2017 kl.17:59

Siv Svanem: Tusen takk. :o) Har hatt en fin tur, men batteriene er dessverre ikke så oppladet at det gjør noe.

Atle

12.09.2017 kl.08:45

Velkommen sto det men det virker som tomt her jo ;-)

Marit

12.09.2017 kl.19:49

Atle: Hehe.... ja. Veldig tomt akkurat nå.

Skriv en ny kommentar

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en utfordring både for den ene og den andre.

Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015.

Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha bretta ut livet mitt i et par år, spesielt elendigheta, er jeg fortsatt her innimellom.

Kategorier

Arkiv

hits