Flott sommerhelg i sør

God formiddag. Ny uke, nye muligheter. Kanskje ... Jeg har iallefall hatt ei utrolig grei helg. Ikke det at vi har vært på noe gøy eller noe sånn, for vi har bare vært hjemme. Men formen min har vært fantastisk i forhold til hvordan det har vært det siste halve året. 

Vi har hatt sommer. Sol og kjempevarmt, til å være i Norge vel og merke. Så det er sikkert derfor at kroppen er litt på mitt lag. Det er jo ikke for ingen ting jeg alltid har foretrukket det. Sol og varme. Er et skikkelig sommermenneske, så egentlig burde jeg nok ha emigrert for lenge siden. Men så var det resten av familien da ... jeg er jo ikke klar for å forlate dem akkurat.

Alt er bedre når det er varmt. Både vondtene og humøret. Lenge før jeg visste at jeg hadde en diagnose har jeg kjent stor forskjell. Har ikke skjønt hvorfor, for jeg var jo på langt nær så klein for 10-15 år siden. Men jeg merka godt forskjell på formen når vi var på ferier i varmere strøk. Så jeg krysser fingrene for at dette været kan vare en stund nå.

Forventningene stiger i takt med sola. Når smertene bare murrer litt, så tror jo jeg at jeg kan ALT. Gjerne på en og samme dag. Å porsjonere det ut er helt uaktuelt, for her må en kjappe seg før elendigheta er tilbake. Normalt. Men etter de fire døgnene nesten uten søvn, med hodeverk, så sier det seg selv at overskuddet ikke var helt på topp. Og det var sikkert like greit. 

Jeg har løfta og båret litt materialer. Noe må jeg jo klare å hjelpe med jeg også. Jeg har også gjort litt husarbeid og gått tur med hunden - og jeg har strikka! Det er jo også noe jeg ikke har klart de siste månedene. Så jeg er fornøyd med det jeg. Dessuten har jeg hatt noen helt greie netter også. Kan nesten ikke bli bedre.

Drømmemannen har snekra hele helga. Så han er nesten død stakkars. Verker over alt, i alle de musklene han ikke trodde han hadde lengre. Og det er jo litt kjipt. Men jeg er storfornøyd med terrassen som begynner å ta form, og ikke minst mugglukta som allerede er vekk fra kjellerstua. Det var som å få løfta vekk trehundre kilo fra skuldrene mine.

Jeg har en litt overfølsom luktesans. Den driver meg fra vettet innimellom. Jeg lukter ting andre ikke kjenner en gang. For noen år siden så synes jeg det lukta så svidd her. Drømmemannen kjente ikke noe, bare lo og ristet på hodet. Men jeg ga meg ikke, og snuste meg frem til sikringsskapet. Det forhindret kanskje en brann her! For der var det to ledninger som lå og gnisset mot hverandre, og de var begynt å bli temmelig svidd også. Det var ikke så lenge etter vi hadde hatt elektriker her, så de hadde altså gjort en litt dårlig jobb. Fikk den regninga, men de ga seg da vi protesterte. Det ble på garantien heldigvis.

Mugglukta har vært grusom! Men vi turte jo ikke begynne å rive, for tenkt om alt var råttent under der! Det var det heldigvis ikke. Veldig vasstrukkent, både isolasjonen og platene som lå oppå verandaen, men det var jo bare å skifte ut. Og så fort det var vekk forsvant lukta også. Bærebjelkene var helt fine. Hipp, hurra for at vi endelig hadde litt flaks.

Vi trenger ei ny verandadør. Eller egentlig to. Så jeg jakter på finn og har lagret et par søk så jeg får beskjed så fort det kommer inn noe. Nye er jo sykt dyre! Så det kan jo være vi finner ei veldig pent brukt ei. Det skal ikke så mye til før det er bedre enn de vi har i dag. De er sikkert 40 år gamle!

Nå blir jeg snart hentet av dattera. Jeg skal være med på helsestasjonen når minstejenta skal få vaksine. Mora liker ikke det der så godt. Ho har litt sprøyteskrekk, så da er det greit at mormora kan holde ungen, så overtar mora for å trøste etterpå. Jeg er altså grei nok å bruke som den store, stygge ulven. ;o) Men det går helt fint for meg. Tviler på jeg blir en dårligere mormor av den grunn. 

God mandag til deg. :o)

8 kommentarer

frodith

19.06.2017 kl.11:53

Så koselig å høre at du har hatt en bra helg :-) Du får vurdere kraftig om flere sydenturer, eller emigrering blir en løsning likevel. Man kan jo dra til Norge på besøk også, og ha familien DER på besøk om man flytter. Sikkert mange som ville rent ned dørene om dere flytta sørover også :-) Kos deg med ny uke og barnebarn :-)

Marit

29.06.2017 kl.09:20

frodith: Veldig lyst på en sydentur ja. Men når jeg ser kaoset på Gardermoen er jeg glad jeg ikke har noen planer sånn i nærmeste fremtid. Det der hadde tatt knekken på denne kjærringa, som hater kø og rot!

fruensvilje

19.06.2017 kl.15:47

så godt å lese et hyggelig innlegg der du faktisk har det bra ) ikke noe er bedre enn det så krysser vi alt som krysses kan for att du får fortsette med gode dager lenge )

Marit

29.06.2017 kl.09:19

fruensvilje: Kan jo ikke bare klage heller. Selv om det har blitt mye av det her inne. Men det er jo klagemuren min denne bloggen. Ble jo faktisk oppretta so akkurat det for alle disse årene siden. Ikke så mange andre som bryr seg om hvordan jeg har det. Og jeg må ha ut litt frustrasjon!

dvergpinschere i mitt hjerte

19.06.2017 kl.17:07

Så godt å høre!!! Herlig...og nyt dagene...og ro ned..hihih..ha en god kveld og nyt sommervarmen!

Marit

29.06.2017 kl.09:17

dvergpinschere i mitt hjerte: Det er godt med noen sånne dager innimellom. Det skulle bare ha vært så mange flere av dem. :o)

margarites

19.06.2017 kl.21:25

Supert at formen stiger i takt med varmen :-) Et lite tips: hold deg langt unna Vestlandet - for her glimrer sommervarmen og sommerværet med sitt fravær :-) Kjekt at du kan hjelpe din datter med å holde barnet som skal vaksineres. Jegtviler på at den lille bører nag til deg etterpå. Mormorer er fantastiske vet du :-)

Marit

29.06.2017 kl.09:17

margarites: Ja, ikke sant. Bare så kjipt at den forsvant igjen. Varmen. Mormorer er best i hele verden ja. Etter mamma selvsagt. Men jeg har det helt fint som nummer to da!

Skriv en ny kommentar

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en utfordring både for den ene og den andre.

Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015.

Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha bretta ut livet mitt i et par år, spesielt elendigheta, er jeg fortsatt her innimellom.

Kategorier

Arkiv

hits