Hei der ute. :o) I dag har det skjedd masse her. Først av alt var jeg hos legen på morrakvisten, som den første pasienten i dag. Det er igrunnen helt greit, for da slipper en å sitte så lenge å vente. Venting og kø og sånn er jo ikke helt mi greie. Jeg er på bedringens vei, sier legen. Og det er jo greit å vite, spesielt når det absolutt ikke kjennes sånn ut. At jeg har så vondt når jeg puster kom sikkert av all hostinga. Så da så. Da er det vel bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten. Skulle igrunnen ønske den greia der kom på tube, som en smøreost eller solkrem. Jeg hadde absolutt hatt behov for det! 

Ellers måtte jeg sjekke ut noe. To forskjellige rehabiliteringstilbud. Eller tilbudene er vel omtrent de samme, men på to ulike plasser. Er jo egentlig min feil som spurte om det fantes noen form for smerteklinikk eller noe, som kunne lære meg å leve godt med dette her. Flytte fokus, eller hva som må til. Men nå får jeg litt hætta! Merkelig nok så jobba ho superkjapt med dette, er jo bare ei uke siden jeg nevnte det. Men så var det jo så positivt at jeg begynte å ta tak selv. Forsøkte å forklare at det hadde noe med den depresjonspilla ho hadde påtvunget meg rett rundt juletider. At jeg ble så likeglad og flat med det der i kroppen, men nå holder jeg altså på å komme ut av zombietilværelsen, og jeg har faktisk ikke glemt hvordan det var å le en gang! Selv om jeg innimellom trodde det også hørte til fortiden.

Vel hjemme fikk jeg tidenes brev fra nav. At det er mulig, sier jeg bare. Lurer på om jeg kan få jobb der, som sekretær eller noe sånn. For makan til møkkabrev har jeg aldri sett. De gjentok, gjentok og gjentok selg selv! Jammen ikke rart brevet var på fire skikkelig tettskrevne sider, pluss to infoark. Hadde de klart å formulere seg kort og presist ville det nok fylt knappe to sider. Jaja, de konkluderte iallefall med at jeg på nåværende tidspunkt ikke kunne jobbe … men med behandling, både på det fysiske og psykiske planet burde jeg være i stand til å skaffe meg jobb selv, med hjelp/oppfølging fra nav. Om vi da snakker 100% eller en annen stillingsbrøk aner ikke jeg. Vet ikke helt om det er positivt eller negativt dette. Sto mye rart i det brevet som jeg ikke synes har noe med saken å gjøre, men en må vel nødvendigvis ikke alltid være enige.

Sola skinner, men jeg holder meg langt unna hagen. Har godt og vel et mål tomt som ser ut som en jungel, og slik forblir det nok i år! Derfor orker jeg ikke være der ute heller. Men jeg har hatt et lite besøk av ei venninne som jeg ikke har sett på en evighet, og det var veldig koselig. Selv om det ser ganske bomba ut inne også. Men vi ble bare sittende på kjøkkenet, og jeg serverte te og knekkebrød! Jaja. For en stund siden hadde en slik stusselig servering aldri forekommet i dette huset. Da hadde jeg stressa og gjort reint både her og der, mens jeg samtidig bakte rundstykker eller annen gjærbakst for å servere gjesten min.

Men jeg har bakt også. Selv om det ikke var til besøket. Skikkelig god sjokoladekake i langpanne, en favoritt siden mine barn var små. Denne ganga var den til Emily, barnebarnet som er fire år i dag. De har henta kaka, og jeg har lovet å komme opp en tur etterhvert. :o)

Go’ tirsdag! :o)