Bildet er lånt fra Atle Antonsens serie om nav som gikk på TVNorge i 2012.

Se det, nå begynner det. Og som vanlig får jeg piggene ut bare jeg ser nav-skiltet på bygningen. Jeg vil liksom ikke inn der. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke … ja, jeg vil jo absolutt ikke dette her! Men dessverre så kan det jo se ut som om jeg ikke har noe valg lengre.

Det føles forferdelig! Og mer er det igrunnen ikke å si om den saken. Jeg skal forsøke å ikke forhåndsdømme systemet. Eller, det har jeg vel allerede gjort, selv om jeg personlig ikke har så skrekkelig mye erfaring med dette. Men de gangene jeg har hatt behov for litt info, eller de gangene de har måtte betale sykepengene mine, så har det jo alltid gått galt! Det er liksom normalen det, tenker jeg. Så får jeg bare håpe at jeg kan bli en av de som bare sklir gjennom nav-helvete på ei rosa lita sky. Eller noe sånn. Der alt kommer til å gå som det skal fra første stund. Selv om jeg er nokså overbevist om at jeg har litt feil farge til at det skal funke på den måten.

Møtet i dag var helt bortkasta! Jeg kan ikke forstå hvorfor de innkaller til slike møter en gang, når all info ligger på nettsiden deres. Og de aller fleste kan vel lese? Ho som ledet møtet var fra Polen, så egentlig var det nesten mer forståelig å lese selv. Og de få som spurte om noe underveis fikk egentlig ikke noe annet svar enn at ho henviste til nav.no. Jeg kan ikke tenke meg noe så gørrkjedelig som når et menneske bare står og leser direkte opp fra presentasjonen!  

Hvorfor i alle dager kaster de vekk tiden på slikt? Så overarbeidet som de påstår de er, og så lange behandlingstider de har på den minste lille filleting i nav-systemet, så burde de kanskje evaluere slike unødvendige møteinnkallinger/møter som dette. Effektivisere litt vettu! Det er jo det alle andre bedrifter gjør når de ser at ting ikke funker helt som de trodde det skulle. 

Jo flere kokker jo mere søl. Til og med drømmemannen har skjønt det, og kaster kjærringa ut fra kjøkkenet når han lager mat … Men om noen innen nav hadde lufta den tanken, så hadde han sikkert blitt degradert til å sitte i ei av lukene, der den viktigste oppgaven er å være sur og tverr, og henvise til nettsiden om du skulle være så dum å spørre om noe. 

Men ingen tør vel prøve å få orden på nav. En evaluering kunne jo resultert i at hundrevis av nav-ansatte mista jobbene og det vil de vel helst ikke. Så her holder alle kjeft, og håper at ingen noen gang kommer til å si høyt det alle sikkert allerede har tenkt. For hvem med helsa og vettet i behold har lyst til å bli en del av nav-systemet og rotet der? Da er det jo mye bedre å ta en presentasjon innimellom, selv om den sannsynligvis var helt bortkasta for de fleste. Den sikrer iallefall at det mennesket, som ikke en gang presenterte seg, får lønna inn på kontoen denne måneden også. At jobben ikke er meningsfull, eller så veldig spennende, må en bare fortrenge så fort som mulig. For i disse tider er vel det viktigste at en har en jobb å gå til, får inn lønna til avtalt tidspunkt slik at banken kan få sitt, og at det forhåpentligvis er litt igjen når alt er trukket.

Men altså, nå var det jo ikke et jobbsøkerkurs jeg var på i dag. Snarere tvert i mot. Det var informasjon om arbeidsavklaringspenger. Jeg hadde mest lyst til å ringe og si jeg var sykt. Og det var jo ikke løgn en gang! Men så er det noe med det at det er like godt å bli ferdig med det. Om jeg ikke hadde dukket opp i dag, så er det sikkert ikke lenge til neste infomøte. Jeg er jo forsåvidt nesten oppegående, og da drømmemannen ville kjøre meg ned så måtte jeg jo bare. 

Jeg overlevde med god margin. Uten å si et ord. For jeg har nemlig mista stemmen etter at jeg slutta å hoste, det var så vidt jeg fikk viska frem navnet mitt. Full av paracet og diverse andre godsaker satt jeg der og irriterte meg over at det ikke var noen ny info vi fikk. Hosta heldigvis ikke, men da hosten forsvant fikk jeg øyebetennelse istedenfor, og nesa renner ustanselig, dessuten er jeg kvalm, svimmel og lei! Trenger snart litt forandring i disse kjipe hverdagene mine. En liten ferie hadde kanskje vært på sin plass, men nå forsvinner pengene våre til tetting av hus! Det er jo skikkelig givende. Kan nesten ikke tenke meg noe mer gøy!

God torsdag. :o)