Jeg gidder ikke mer! Etter fire døgn med hosting, både natt og dag, så har jeg altså fått nok nå! Jeg har bare lyst til å melde meg ut av dette livet. Jeg vil ha en nytt liv, med koselige dager og masse gjøremål. Istedenfor så sitter jeg bare her og glor!

I dag skulle jeg hatt overnattingsbesøk. Min barndomsvenninne fra Jæren skal jobbe her i traktene i morra, og spurte om ho kunne komme nedover i dag og være hos oss. Og det kunne ho jo selvsagt. Men nå går ikke det heller. For det første så kan jeg jo nesten ikke snakke, så det hadde jo ikke blitt så morro akkurat. Dessuten er mamma’n hennes alvorlig syk med uhelbredelig svulst på hjernen, og det hadde jo ikke vært greit om ho fikk med seg noe smitte herfra, på toppen av det hele. Det er jo ille nok fra før av … 

Jeg skulle også vært på danseoppvisning. Det er sesongavslutning for eldste barnebarnet mitt, og jeg har lovet dyrt og hellig at jada, selvsagt kommer mormor. Åååååh! Så nå satser jeg på et under de neste to timene, slik at jeg kan stille opp likevel. Selv om jeg aldri har trodd på sånt.

Men en skal aldri si aldri. Jeg har vært hos legen, i dag igjen, og fått Kodein-tabletter. Det eneste i hele verden som hjelper når jeg blir som dette. Og det er jo opptil flere ganger i året. Tidligere har legen vært veldig striks med disse, og jeg har fått den leksjonen hver gang jeg har fått resepten. Men i dag var ho sykt raus! Men ho burde jo kjenne meg etter alle de timene vi har kost oss sammen de siste to årene. Jeg hater jo å ta tabletter. Tar ikke noe som helst uten at jeg er helt sikker på at det ikke fins andre utveier, og at det ikke går over av seg selv. Endelig har ho vel skjønt at jeg ikke er av den typen som tyr til slikt i tide og utide. Verken smertestillende, sovetabletter eller andre ting. Om du ikke visste det fra før av, så er det på denne måten du kan holde på en influensa i et par, tre måneder … eller en lungebetennelse, for den saks skyld. For ingenting pleier jo å gå over sånn helt av seg selv. Ikke hos meg iallefall.

Jeg har fått meg en ny bronkitt. Akkurat som sist, for noen få måneder siden. Crp’en er som vanlig ikke veldig høy, i dag var den bare 17. Men jeg kan tydeligvis være veldig syk før det slår nevneverdig ut der. Det forundrer meg ikke om dette er nok en lungebetennele i komminga, for det begynner alltid på denne måten. Men jeg blir ikke sur eller griner om jeg tar feil altså!

Satser heller på rask bedring denne ganga jeg. For i morra skal jeg hente en solstråle av en fireåring i barnehagen, og ho skal overnatte og hentes av mormor dagen derpå også. Hadde tenkt å bare ha ho hjemme, men så skal jeg på nav-møte til torsdag, så da gikk jo ikke det. Selv om jeg hadde vært frisk som en fisk.

Sveklingen fra sør ønsker deg en fortsatt flott dag. :o)