Bursdagsfeiring og x’er og sånn

Juni – vi er altså snart halvveis i 2017. Skremmende egentlig. For meg som stort sett bare ser livet gå forbi uten at jeg på en måte henger med lengre. Jeg elsker sommeren, er et skikkelig sommermenneske, og da er en selvsagt født midt på sommeren også! Om en drøy måned har jeg bursdag. Den skal som vanlig forbigås i stillhet. Selv om den sikkert burde ha blitt feira både opp og i mente, nettopp fordi jeg faktisk har kommet levende fra dette siste året. Men nå liker jo ikke jeg sånn oppmerksomhet, så da så … veldig greit å få gratulasjoner på Facebook og på sms, men alt ut over det står jeg glatt over! Best å ikke si det til legen min, for da får ho enda mer næring til den derre sosialangst-depresjons-greia ho vil at jeg skal ha.

I går var jeg faktisk sosial. Riktignok bare med min aller nærmeste familie, og anledningen var denne lille tulla. Savanna, mitt yngste barnebarn hadde sin aller første bursdag. Som seg hør og bør ble det feiret hjemme hos dem, rett nedi bakken her. Så der satt vi da, som vi pleier, sammen med x’en og hele sulamitten. Det er jo greit det, å kunne omgås sånn når det er et barnebarn som fyller år, skal døpes eller konfirmeres.

Men det har ikke alltid vært slik. Det var langt fra greit de første årene, selv om vi gjorde det vi måtte sammen med ungene. Vi gikk alltid sammen på alle foreldremøtene for eksempel … åsså gikk jeg hjem og grein etterpå. Men jeg er heldigvis kommet over det for lenge siden, og det er utrolig godt! Nå kan jeg se på denne x’en min, og innrømme at han er en knakende kjekk fyr. Det er litt småirriterende fordi han bare blir kjekkere og kjekkere med årene. Det er jo sykt urettferdig egentlig!! Jeg er veldig glad for de flotte barna vi har sammen, og for at vi har klart å oppføre oss greit uten å dra de inn i våre problemer da vi var på det stadiet. De som tror de er kvitt x’en når de blir skilt må tro om igjen. Har en barn sammen så blir en jo aldri kvitt h*n. Og når barnebarna kommer så blir det bare enda “verre”.

Vi omgås disse eksene våre med jevne mellomrom her i huset. Eller, heldigvis er det ikke i vårt hus. Eller deres hus. Men i ungenes hjem. Så det er jo litt lettere på nøytral grunn. I min del av familien er det bare min x og samboeren hans som kommer når det er noe å feire. Savanna og Adriana har jo resten av familien i Litauen, så det er ikke så ofte de er i Norge. Emily har ikke noe kontakt med familien på farens side. 

Drømmemannens barnebarn har det helt annerledes. De har altså hele 8 besteforeldre! Og alle er som regel til stede når det skjer noe. Til barnebarnas store glede. Masse folk og masse gaver, det kan jo ikke bli annet enn vellykka. For dem, hovedpersonene. 

Det er … rart … egentlig. Det er ikke de selskapelighetene jeg gleder meg mest til kan du si, men det går helt greit. Det er jo ikke ungenes feil at ikke besteforeldrene holdt ut resten av livet sammen. Så de skal jo iallefall ikke straffes for våre feilsteg. Så da er det bare å bite tennene sammen og skyve vekk egne tanker om en kveld med x’er og folk som er kommet til i ettertid. Forsøker å ikke tenke på at jeg er mye eldre enn både x’en til drømmemannen og samboeren til x’en. Prøver å fortrenge at jeg vel igrunnen er den gamle kjærringa, enten du ser det på den ene eller andre måten, selv om det er akkurat slik jeg føler meg.

Føler meg aldri verre enn akkurat da. I slike sammenheng. Men nå har jeg jo et litt problematisk forhold til mitt eget selvbilde. Kan vel nesten telle på ei hånd de gangene jeg har vært fornøyd med det jeg ser i speilet. Og da snakker vi gjennom hele livet…

Når jeg klarer å legge til side slike tanker, så er det ok. Alle disse x’ene og de nye partnerne er jo igrunnen kjempekoselige. Timene i bursdagene løper som regel av gårde. Jeg trives sammen med dem, enten det er den ene eller andres x. Hadde settingen vært litt annerledes så tror jeg faktisk at vi kunne ha vært omgangsvenner. Eller jeg kunne iallefall, vet jo ikke hvilke tanker de andre sitter igjen med etter en slik sammenkomst. Det kan jo være at de ikke tåler trynet på meg, og synes hele greia er en lidelse å komme igjennom.

Ønsker deg en fin dag. :o)  Nå har jeg en god uke på å lade opp til neste bursdagsfeiring. Det vil si, sønnen min kommer først, men han er på sjøen så der blir det ikke noe familiær feiring i denne omgang.

10 kommentarer
    1. Atle Lundhaug: Er vel ingen ønskesituasjon for noen dette, kanskje like greit vi var såpass gamle at det ikke gikk å få noen “våre” også inne her. :o))

    2. annebe: Tusen takk. :o) Koselig at du kikker innom. Jeg er litt til og fra her, og ganske sløv til å kommentere hos andre for tia. Hjernen har tatt litt ferie tror jeg. Er så mye å tenke på, og så må jeg jaggu tenke på alt det andre også må gjøre for at ting skal ordne seg for meg her … og det skjer tydeligvis ikke noe om en ikke MASER!

    3. dvergpinschere i mitt hjerte: Hehe, jeg kan nesten ikke skjønne hvordan disse ungene (barnabarna til mannen) klarer å holde rede på alle disse besteforeldrene. For alle har vi fått en tittel også skjønner du. :o)) Nei, enkelt er det ikke, skulle en hatt det enkelt så måtte en jo bare holde ut med den en fikk barn med i utgangspunktet. Da hadde mye vært enklere.

    4. Margrethe: Har jo skjønt at det ikke er alle som har det som oss. Men det er jo absolutt en fordel for barnebarna (og barna) at alle kan være venner og oppføre seg.

    5. Vi kommer nok i den situasjonen snart, vi også – med x og y og z…. det blir ikke så moro, men vi får bare brenne på…. klemmer og takk for et flott innlegg! 🙂

    6. Ja det blir mye min, dine og våre..og exer og exbesteforeldre…Jeg må virkelig si at jeg gruer meg til hver gang…Syns du er tøff…Det ER ikke alltid like enkelt..det vet jeg alt om.. Men vi er jo “flinke piker” og tar oss sammen..alltid..

    7. Gratulerer til søte Savanna med dagen som var :)) Fint man kan være sammen med x er uten at det blir noe drama.. selv om man kanskje ikke liker dem såååå godt..
      Leste det forrige innlegget ditt også om leger og nav O.l .. Håper det går seg til på en grei måte.. både med formen og med det “formelle” med penger og slikt .. Ønsker deg alt godt <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg