Hei hei, denne første søndagen i april. Været var ikke helt som ventet da vi sto opp, men etterhvert lysnet det og sola kikka frem. Dermed bestemte vi oss for å ta årets første båttur. Iført hjemmestrikket ullgenser fra svigermor, dunjakke og kamera var kjærringa veldig klar for en liten fototur på sjøen. Nærmere bestemt Oksøy fyr. Drømmemannen lurte på om jeg skulle til Alaska eller noe, for makan til påkledning for en liten tur i båten hadde han visst aldri opplevd tidligere. Men det er viktig å ikke fryse. Det er alltid kaldere enn du forventer på sjøen, har jeg blitt lært opp til å tro, og da kler vi oss for å ikke bli syke. Sa mamma. Men jeg tror ikke ho tenkte på at jeg med denne overoppheta kroppen i overgansmodus sikkert kan varme opp et helt lite boligkompleks…

Nesten sommer? Det var iallefall til forveksling lik en skikkelig sommerdag da vi kjørte ut av elvemunningen og entret byfjorden. Jeg gledet meg som en liten unge til å gå på oppdagelsesferd på Oksøy. Og påkledninga var helt topp den!

Da vi nærmet oss øya kom havtåka sigende inn. Men tøffe som vi trodde vi var fortsatte vi bare. La til ved brygga og begynte å gå oppover mot fyret, som plutselig ble en smule uklart før vi rakk å komme helt frem.

Eeeeeh. Var det noen som sa tøffe? Det var muligens en liten overdrivelse. For vi fant ut at det var bedre å snu i tide, enn å bli sittende her ute resten av dagen. Vi hadde verken med mat eller drikke … dessuten lå GPSen igjen hjemme. Og det er faktisk litt skummelt å kjøre rundt inni tåkeheimen. For det første mister du helt stedssansen, for det andre ser du ikke en dritt, og så blir det iskaldt! Veldig merkelig. Det er nesten som en scene fra en skrekkfilm!

Fyret ble bygd i 1832 og rager 36 meter over bakken. På bildet over burde du egentlig ha sett det litt til venstre for midten. På noen få minutter velta tåka innover øya, og jeg ble litt småirritert fordi den ødela hele turen min. Men vi har jo vært her tidligere, og vil du se noen bilder derfra finner du de HER. De er tatt en skikkelig smeigedag på Sørlandet.

Tåka forsvant like fort som den kom. Eller vi kjørte vel ut av den, for Oksøy fyr var fortsatt ikke å se. Så for å ikke bare dra hjem igjen fant vi ut at vi kunne ta en tur på Bragdøya. Denne øya som ligger i byfjorden har jeg bare gått i land på for å feste et par ganger i mitt tidligere liv. Så jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har sett noe annet enn innsiden av Saltbua og nærmeste do der ute. I dag fant jeg ut at jeg har gått glipp av et lite paradis rett utenfor sentrum av Kristiansand..

Bildene fra Bragdøya finner du HER. Er du i nærheten så er den plassen vel verdt et besøk.