Torsdag! Og det betyr jo trening på morrakvisten nå. Hmmm… I dag var jeg ikke så flink at jeg gikk til og fra, vi hadde nemlig en overnattingsgjest her, og ho måtte leveres i barnehagen først. Så da hadde det blitt alt for mye stress med å komme ut av huset, og det gidder jeg ikke når det står ei søt lita snuppe med håret til alle kanter og ønsker mormor god morgen. Ho sover til ho våkner av seg selv, og så koser vi oss skikkelig. Med frokost og lys på bordet.
Dermed kom jeg nesten for seint! Jeg som hater å ha dårlig tid, og enda verre ikke være på tiden. Klokka 6 sto jeg opp, bare for å slippe å stresse. To minutter på ni parkerte jeg bilen og ilte mot møteplassen. Det regnet som pokker, og jeg er absolutt ikke en så ihuga treningsnarkoman at jeg trener i bare treningstøy da skjønner du! Neida, her var det fullt regntøy og lag på lag med treningstopper og gensere under. Hele tre stykker, for å være sikker på at jeg ikke skulle fryse! Det eneste som mangla var støvler og paraply. Men hadde jeg dukka opp med det ville nok de andre trodd at jeg var helt idiot!
I dag skulle de teste kondisen vår eller noe sånn. Vi løp iallefall på tid. Eller løp og løp. Jeg løper ikke. Har aldri gjort det. Løper ikke etter bussen en gang, for den tar jeg ikke. Men i dag skulle du bare sett på kjærringa altså! Ja, vil ikke påstå at jeg fløy avgårde akkurat, men jeg småjogga litt innimellom. Av en eneste grunn: Jeg hater å komme sist!
Min kropp er ikke skapt for løping. Det fant jeg vel ut allerede på barneskolen da vi jevnlig måtte løpe 60-meteren! Kan egentlig ikke tenke meg noe så teit. Men i dag gjennomførte jeg med stil, omtrent som en flodhest på land vil jeg tro. Så får jeg bare håpe at alt dette hovne ikke blir så helt ille utover dagen og morgendagen.
Aner ikke hva tiden min ble jeg. Men det får vi kanskje vite når disse 12 ukene er over. For da er det nemlig på’n igjen, og så skal de se hvor mye sprekere de har fått oss i løpet av denne tiden. Jeg tviler sterkt på at det blir så store forskjellen for min del, og om det skjer så er det sannsynligvis fordi det da er oppholdsvær og regntøyet ble igjen hjemme. Og kanskje har jeg bare en t-skjorte på meg isteden for tre, og det kan jo hjelpe litt på.
Jeg er fortsatt ikke noe flokkdyr. Vi var riktignok ikke fullt så mange i dag, for noen har tydeligvis ramlet av lasset allerede. Og det var ikke så forferdelig som tirsdag heller, da vi var rett på utsiden av kakseleilighetene på Tangen. I skogen er det jo normalt å gå tur eller løpe, i sentrum føles det skrekkelig idiotisk. Det er liksom for sånne som bare vil vise seg, tenker jeg. Og jeg er heller i motsatt ende av den skalaen. Jeg vil helst være usynlig.
En kommer ikke så langt her i livet med den innstillinga. Det har jeg jo funnet ut for lenge siden. Jeg kan ikke fordra å bli lagt merke til. Og akkurat det er sikkert noe medfødt. Jeg har ikke en gang lyst til å svare når navnet mitt blir ropt opp, for da er jeg redd det er så mange som snur seg for å se hvem det er …å prate i store forsamlinger er helt uaktuelt. Med store forsamlinger mener jeg mer enn tre personer. Hehe. Jeg må være sykt trygg på folkene rundt meg om jeg skal ta ordet. Dermed snakker jeg ikke med de andre som er tvunget med på denne treninga heller. Mens andre går to og to ved siden av hverandre og prater, så går jeg aleine. Som det alltid har vært …
Nå er jeg trygt og godt hjemme i mitt eget hus. Og siden jeg var så flink til å gjennomføre, til og med småjogge litt, så har jeg spist to skiver med Nugatti som belønning. Jepp, Veldig glupt. I know. Egentlig liker jeg ikke Nugatti heller…
Vil du se hvordan dette går kan du følge midtlivskrise på facebook HER.
#treningpåblåresept #frisklivssentralen #møljetrening #veientiletbedreliv #trening
margarites: Takk, takk. :o) Ja, skjønner jo at det er mer trening når en løper, selv om vi går veldig mye i kupert terreng. Og jeg puster jo som en hval da. Fatter ikke hvorfor det aldri blir bedre.
Margrethe: :o))
frodith: Det tror jeg ikke. Har jo forsøkt før, opptil flere ganger … mens andre blir spreke blir bare pusten min verre og verre.
dvergpinschere i mitt hjerte: Klarer det nok, men skal være utrolig glad når det er over.
fruensvilje: Synd det der med å være lurt og godt sjelden passer sammen.
suttung: Mmmm … men det var ganske godt faktisk! Selv om jeg elsker tomater. Har det på alt sier mannen.
Jeg er nok ganske lik deg, trenger ikke å vise meg frem, og snakker ikke i forsamlinger uten å være veeeldig trygg på dem som er der ( heldigvis slipper jeg å ta ordet i forsamlinger stort sett ). Jeg tenker du kommer til å gjennomføre med stil og kanskje bli i litt bedre form, men det er slett ikke sikkert. Har en svigerinne som har begynt på “joggekurs for dem som ikke liker å jogge…” Hun har nok blitt litt kjappere, men hun var flink å gå tur før dette. Så formen har nok ikke blitt veldig mye bedre, men det er hvist noe med å løpe litt og få høyere puls enn en gåtur gir ….jeg går tur foreløpig, orker ikke tanken på å løpe, det fikk jeg avsky for på videregående. Jeg synes du er flink 🙂
Hihihi – dette kommer til å bli supert! Du er tøff til å gjennomføre… <3
Du kommer til å bli så sprek atte 🙂
Så flink du er som klarte å stille i dag også! Stå på! Dette klarer du…Ha en god kveld!
kjempeflinke er du uansett hva d måtte mene selv og hvem hvet kanskje du vil like dette oplegget før 12 uker har gått hi hi .Her nytes sjokoladekake i dag,ikke lurt men veldig godt )
Du skulle tatt 2 skiver med tomat 😉 nugatti vet du…………
Vera Lynn: Det er min type trim også. Men det er tydeligvis ikke nok! Har forsøkt å bli en jogger opptil flere ganger i mitt liv – uten hell!
Bevegelse i form av rask gange eller gange med kamera rundt halsen er det jeg strekker meg til. Sist gang jeg løp, var under et idrettsstevne på barneskolen. Da kom jeg sist, og bestemte meg for at dette ville jeg ikke gjøre igjen…. Å det har jeg ikke gjort heller ;o))