Tvungen møljetrening på blå resept

Utstyret er det iallefall ikke noe i veien med. Det som kan kjøpes altså. Og i går måtte jeg faktisk kjøpe nye innesko. For det hadde jeg jo ikke. Har mange sko, sykelig mange egentlig, men ikke noen som kunne brukes inne i en sal.

Ute derimot … Vel, siden våren er kommet for fullt og vi ble så mange på denne treningsgruppa (enda en ting å få panikk for), så ble det utetrening istedenfor. I ei mølje på Tangen Ytterst. Nede med Bystranda altså. Påminnelsen på sms’en tikket inn i går ettermiddag, og jeg kjente bare som magen ville vrenge seg. Ute i all offentlighet. Sammen med en heil haug andre. Som en saueflokk, eller som et reiseselskap på fellestur, med guiden og flagget først i køen.

Været var knallfint! Så rett etter 8 på morrakvisten gikk jeg ut i treningstøy og tursko. Sekk på ryggen med vannflaske og nye, nesten rosa sko. Sånn i tilfelle trenerne ombestemte seg og vi skulle være inne likevel.Den eneste følelsen jeg har omkring dette er at jeg ikke har lyst, og at jeg er litt småforbanna på legen min som tydeligvis tror jeg aldri beveger meg. Det er visst derfor jeg har vondt over alt også, i hennes hode … 

Vel, i dag starta det altså. Dette nye og spreke livet mitt. Trening på blå resept. Fordi legen min tror jeg bare sitter på ræva, spiser chips og drikker cola. Fordi det må man vel gjøre for å bli så feit som dette, og i tillegg ha høyt blodtrykk og det siste gøyale som er lagt til: fibromyalgi og muligens et lite snev av me. Jeg sto nok temmelig langt foran i køen der disse tullediagnosene ble utdelt!

Dette er ikke gøy! Det er lenge siden jeg har grudd med så mye som jeg gjorde til dette. Virkelig, virkelig grudd meg. Det er jo ikke for ingenting jeg tusler rundt inni skogen aleine med bikkja. Eller med drømmemannen. Jeg liker meg aleine! Jeg er ikke skapt til å være sammen med så jækla mange mennesker på en gang. 

Men jeg skal gjennomføre det. Bare for å vise at for lite bevegelse ikke er grunnen til alle vondtene. Iallefall ikke i dette tilfelle. Jeg skal bare bite tennene sammen og gjøre det vi får beskjed om. Gjør det vondt, så kan jeg sikkert klare å fortrenge det til jeg er kommet trygt hjem igjen. 

Jeg skjønner ikke hvorfor trening i flokk er noe bedre enn andre ting. I dag varmet vi opp ved å gå fra Aquarama til Tangen ytterst. Så var det bli-kjent-lek ved å kaste en ertepose mellom oss og først si vårt eget navn til den vi kasta til. Etterpå si navnet til den vi kastet til! Og så var det jo om å gjøre å kaste litt sånn på kryss og tvers.

Herregud!!! Så teit! Jeg følte meg nesten som en barnehageunge. Jeg kan ikke fordra selskapsleker, og dette var mange hakk verre! Etter å ha blitt godt kjent (husker ikke et eneste navn nå), så var det tid for diverse øvelser nede på gresset. Litt styrke og litt kondisjon. Jeg har til og med småjogga noen meter på morrakvisten. Slå den da! Jeg som aldri har jogga i hele mitt liv. Nesten aldri jaffal. Men det ble ikke noe gøyere av den grunn.

Jeg er ikke lat. Og bare for å motbevise det for, ja Gud vet hvem, så spaserte jeg frem og tilbake til byen. Det tok ca. 45 min hver vei. Skrittene/tallene over her er bare turen frem og tilbake. Ikke under treninga. I og med at jeg bor på toppen av helvetesbakken til Tinnheia så ble jeg faktisk mer svett og sliten av turen til og fra enn av hele den timen med møljetreninga.

Og nå sitter jeg her i sofaen. Samvittigheten burde ha vært på topp etter denne økta. Men jeg er mer irritert enn noe annet! Og så gruer jeg meg til torsdag, for da er det på’an igjen! Føler meg ikke mer sliten enn normalen, men det der er jo ille nok sånn som det er.

Så når skal det gå over da? For det lovet de nemlig, at en skulle få overskudd og føle seg så mye sprekere og bedre i løpet av disse 12 ukene. Jaha, da lurer jeg jo litt på hvorfor jeg ikke ble sprekere i høst da vi virkelig gikk inn for å gå, drømmemannen og jeg. Hver eneste dag hele uka, i flere måneder. Det eneste jeg oppnådde med det var å havne rett i kjelleren. Helt utmattet.

Vel, nå kan ikke dagen min bli verre iallefall. Jeg har møtt opp og gjennomført første dagen på vei mot en bedre hverdag. Og det vil jeg jo gjerne ha. En bedre hverdag hvor jeg føler at jeg lever og ikke bare eksisterer. Så da er det vel bare å nyte timene, før det plutselig blir torsdag og det er på’n igjen! Da skal vi møtes i Baneheia. Hurra!

Vil du se hvordan dette går kan du følge midtlivskrise på facebook HER

#treningpåblåresept #frisklivssentralen #møljetrening #veientiletbedreliv #trening

14 kommentarer
    1. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk. Ser frem til det er over, uansett hvordan det går. Synes ikke det er gøy, men er jo bare tre timer i uka. Og skal ikke ha på meg at jeg ikke ville prøve heller …

    2. annebe: Tusen takk! :o) Har ikke hatt brukt for skoene enda, men vurderer å kjøpe et par til som kan brukes ute når det tørker litt mer opp. Foreløpig går jeg på turskoene og de er både tyngre og mye varmere enn joggesko.

    3. fruensvilje: Jeg føler meg bare utenfor i en slik gruppe. Er vel egentlig litt sjenert og tør ikke ta initiativet til å prate en gang. Og når en attpåtil er iført treningstøy og puster og peser for å ikke komme sist, ja da har iallefall ikke jeg lyst til å være sosial.

    4. Anonym: Akkurat nå har jeg bare et mål, og det er å komme levende fra dette uten å havne så sykt langt nede i kjellertrappa – igjen! Uten energi og med vondt over alt. Slik som da jeg prøvde å få skikk på formen sist.

    5. venkesstrikk: Vel, nå har jeg bestemt meg for å følge dette opplegget. Eller jeg tør jo ikke si nei, i tilfelle det slår tilbake på meg nå som jeg ikke har noen arbeidsgiver lenge, og nav må overta meg. Jeg presset meg veldig i høst, men bare med å gå tur da, og det ble jammen ikke bedre av det!

    6. Eva: Det er det som er problemet her også. Jeg får ikke noe overskudd, blir bare tappa for krefter. Men i følge legen så holder det tydeligvis ikke å bare gå tur, så derfor er jeg sendt på tvangstrening sammen med en haug andre. Så nå skal sikkert alt bli mye bedre, etterhvert …

    7. Huff altså, det høres ikke mindre en sykt slitsomt ut. Jeg synes du er mer enn god som setter i gang 🙂
      Jeg selv kan ikke annet enn å gå turer. Det gir meg ikke overskudd i det hele tatt, men det holder borte depresjonen, som hele tiden truer med å ta over livet mitt. Etter en tur er jeg helt gåen. Da er det lite og ingenting igjen. Så jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. Og at alt skal være så mye bedre i flokk, det kan ikke jeg heller skjønne? Det kan være motiverende og kjekt, om man har kjemien med resten av gjengen. Men her hørtes det ut som det bare var kleint og tilgjort. Og da blir det i alle fall ikke gøy.
      Håper virkelig at det blir bedre neste gang 🙂 Venter spent på oppdatering 🙂
      Og masse lykke til med prosjektet <3

    8. Kjenner jeg blir irritert på det norske helsevesenet.Kan de ikke begynne å behandle folk individuelt og legge opp opplegg som passer den enkelte. Det virker ikke som du har fått en skikkelig diagnose engang. Jeg har hatt lavt stoffskifte siden jeg var 14 og har putta i meg en levaxin hver dag og etter det har jeg hørt at jeg er frisk som en fisk. Utrolig, men sant for jeg hatt en elendig energi hele livet. Det er en for lang historie å fortelle her, men hadde legen beordret trening i flokk i mine dårligste perioder hadde jeg gått rett i kjelleren. Om de sier at du har et snev av ME bør du iallefall ikke presse kroppen over evne, det kan gjøre vondt verre. Jeg følger nå med på mine prøver selv og har fått det bedre med optimale verdier på både på stoffskiftet og vitaminer/mineraler og satser på at jeg får prøve en annen medisin når jeg skal til en spesialist i mai som jeg har fått velge selv og som behandler induviduelt. Jeg synes du har så mange symtomer på lavt stoffskifte. Det påvirker energi, humør, blodtrykk, vekt, kolestrol, overgangsplager, øresus og så mye annet. Uansett, lykke til Marit. Du må bare stå på selv, det er det eneste som nytter

    9. Du er knallflink og husk at du gjør dette for deg.
      Sett deg smål som ikke er umulige.
      Jeg heier på deg.
      Klem fra luftebobbla

    10. jeg håper du vil trives bedre etterhvert,om ikke har du ikke mye glede av dette opplegget.Jeg liker denne formen for trening og for meg hjelper det ) vi er forskjellige og det må en respektere

    11. Å gå slik i flokk tapper mer krefter enn det gir.. men sikkert fint for noen.. Jeg meldte meg på selv jeg på noe som het Aktiv Eiker for jeg ville jo prøve alt..jeg fullførte , men da de sjekka formen etter endt “kurs” var det nedgang på formkurven min…
      Skoa dine og du var fine da :)) Ønsker deg en fin morgendag <3

    12. Uff..så kjedelig når man blir pålagt sånt..da blir det jo ikke noe glede ut av det!! Kjenner meg igjen i det med at det hadde vært deilig å kunne leve..ikke bare eksistere.. jeg har også fibro og rygg og nakke problemer..så vet alt om hvor sliten man kan bli av ingenting!! og det er jo ikke noe man vil!! Føler med deg, og du får bare holde ut..så disse som “har greie på det” får krysset av på at det er prøvd..Jeg har gudskjelov kommet over det..og har nå treningsnekt..skal bare gå turer og gjøre ting som er positivt.. Lykke til!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg