Jeg klager ikke altså! Bare så det er sagt. Jeg er veldig glad for at det er en slik ordning her i landet, og synes vi må prise oss lykkelig for det. Men det føles bare litt rart. Jeg tenker ikke på meg selv som kronisk syk. Det er sikkert noe som snart går over …
Men tenk om det ikke gjør det da? Uff. Vil helst ikke tenke på det, men skjønner jo at det kanskje hadde vært lurt å ta det litt innover seg istedenfor å skyve det under teppet. For å være litt forberedt og kanskje slippe sjokket om det ikke er noen vei tilbake. I mitt hodet er jeg nemlig fortsatt 100% yrkesaktiv, som tenker å fortsette i jobb til jeg går av med alderspensjon. Selv om jeg har hatt en aldri så liten pause nå.
Samtidig med frikortet kom også en time til en astma- og allergispesialist. Ikke vet jeg hva jeg skal der, men det står at jeg måtte regne med at det tok halvannen time. Endelig skjønte visst fastlegen min at det muligens kunne være litt lurt å få sjekka litt mer, istedenfor å bare si at den flekken på lunga ikke var noe å bry seg om. Regner med at det er riktig det de sier, men tenk om de tok feil likevel. Og plutselig var det for seint å gjøre noe … Enn så lenge tenker jeg at det bare er et “arr” eller noe sånn, etter en av de mange lungebetennelsene jeg har hatt de siste årene.
Jeg er litt halvsyk igjen. Allerede. Etter å ha vært forkjølet og hatt lungebetennelse i halvannen måned, føles det nå som om jeg har rykket tilbake til start – igjen. Helt tett i kalotten, vondt i halsen, men hostinga er ikke kommet tilbake. Ikke så ille jaffal. Har ikke vært hos legen, jeg håper enda at det forsvinner like fort som det kom. Selv om det snart har vart uke.
Snart skal jeg til Tinnitusklinikken også. Så det frikortet får jeg nok brukt mye fremover. Dessverre. Det er rart som livet plutselig kan ta en helt annen vei enn den du hadde tenkt. Jeg hadde jo skaffa meg en jobb, som på sikt kunne ha blitt noe mer enn bare en vikarstilling. Tror jeg. Det er stadig ledige sekretærstillinger på sykehuset, og når jeg allerede hadde fått godt og vel hele kroppen innforbi, og ikke bare beinet, så følte jeg at dette kom til å gå bra.
Men da ville ikke kroppen mer! Akkurat det er ganske slitsomt, når hodet og kroppen ikke samarbeider. Tenk så greit om det bare hadde gått an å sende den på verksted. Kroppen altså. Som med bilen, kontroll annethvert år. Bare skifte ut det som ikke funka som det skulle. Og med frikortet i lomma kan du være sikker på at jeg kom til å skifte ut både det ene og det andre her.
God torsdag til deg. :o)
Vera Lynn: Takk, takk. :o) Har ikke så mye medisiner jeg, men i forhold til før synes jeg badet likner på et apotek!
fruensvilje: Tror ikke de finner noe, så da lander de på fibromyalgi og me. Pluss denne tinnitusen da som snart tar knekken på meg. Kjipt å ha sånne diagnoser … litt flaut egentlig.
margarites: Jeg er snart den personen i dette landet som er sjekka mest nå, tror jeg. Ho er iallefall flink til å sende meg videre til andre, selv om jeg synes alt tar for lang tid.
Det er slitsom når kropp og hode ikke samarbeider, og jeg vet godt hvordan det føles. Jeg har et stykke igjen til frikort hos legen, men frikort 2 fikk jeg allerede for en måned siden… For en hærlig tanke å kunne levere kroppen på verksted, og så få den igjen helt ny og friskmeldt :o)) Lykke til hos legen og klinikken!
Selv om det er greit å slippe å betale i dyre dommer hos legen, så ser jeg den med at det er litt kjipt å få frikort nå allerede… Men du får være glad at legen tar deg litt alvorlig og sender deg videre til spesialister også.
det å bare kunne levert kroppen på verksted – som en bil – det hadde vært noe 🙂
det er desverre slik att enkelte ganger kommer frikortet tidlig,jeg har fått det tidlig i flere år på rad,men i år tar det lengre tid og det er grit det også ))
Håper du snart får svar på hva som egentlig feiler deg ,så lykke til