Jeg har gått skikkelig i fella! Bokklubbfella. Igjen. Jeg vet ikke hvor mange bokklubber jeg har vært medlem av i årenes løp, men det er nok de aller fleste. Både en og to ganger. Likevel anser jeg meg ikke for en selger drøm, for normalt pleier jeg å melde meg inn sånn helt på egenhånd. Uten at noen må ringe og godsnakke med meg, som om de kjenner meg, og vi er verdens beste venner. Drømmemannen er ekstremt flink til å avbryte sånne i telefonen, men til gjengjeld er han er sykt lett å overtale av pågående selgere når vi er på ferie og sånn, og han betaler gjerne dobbel pris også, når bare den som selger har snakket vel og lenge og drømmemannen er gått surr i alt som heter valuta og omregninger til norske kroner. :o))
Men jeg bør kanskje ikke le så alt for høyt akkurat nå! For altså, jeg har meldt meg inn i nok en bokklubb. For å få et Fiskars knivsett. Som vi absolutt ikke trenger! Er det mulig!?
Jeg er stort sett høflig og grei. Og jeg har et stort problem med å bare avvise folk i telefonen, om de ikke gir seg etter det første neiet. Og det gjør jo de færreste, de er jo ikke telefonselgere for ingenting. Jeg derimot, kunne nok aldri fått solgt en dritt, for det ligger ikke i min natur å ringe noen opp til alle døgnets tider for å prakke på de noe de i utgangspunktet ikke hadde tenkt å kjøpe.
Drømmemannen han er ganske flink til å avvise telefonselgere. Rett og slett en ekspert! Og han er så sykt uhøflig at jeg nesten gremmes når jeg hører på han. Om selgeren i andre enden ikke gir seg, da legger han bare på! Det klarer ikke jeg. For jeg synes så synd på den i andre enden. Stakkars det er jo bare en jobb, og han trenger sikkert de pengene …. og dessuten har jeg fått en ganske streng oppdragelse fra jeg var liten, der det å være høflig var veldig viktig.
Jupp. Jeg trengte iallefall verken bøkene eller knivene. Men nå ligger det altså her! Jeg har meter på meter med bøker fra før i tia. De står jo bare rundt forbi og samler støv og er en yndet plass for hybelkaninklekking! I nesten ethvert skap og skuff ligger det et par, tre håndarbeidsbøker. Mesteparten er slike jeg har glemt å avbestille. Om hekling og sying og slikt som jeg aldri verken har drevet med eller har tenkt å begynne med. Jeg kunne jo like godt ha kastet pengene ut av vinduet!
Lese slutta jeg med for 10-15 år siden. Egentlig. Det er bare det at jeg glemmer det innimellom. For jeg var en skikkelig lesehest før i tia. En ekstremt allsidig en til og med. I overgangen fra barn til ung leste jeg vel så gjerne Tuppen og Lillemor, som Sølvpilen. Åh! Jeg var så sinnsykt forelska i Sølvpilen, i årevis. Og i den drømmen (som dukket opp både når jeg sov og var våken) var jeg selvsagt den flotteste indianerjenta som noen gang hadde levd, og alle forgudet meg i denne tipi-leiren hvor jeg bodde. Jeg giftet meg med Sølvpilen, og så å levde vi lykkelig alle våre dager …
Eller kanskje ikke. For da jeg fikk litt flere år på baken var jeg en ihuga Morgan Kane-fan, og om jeg ikke husker feil så var jeg visst sammen med han også. Dermed må jeg nok ha sviktet den stakkars indianermannen min på et tidspunkt.
Jeg var altetende når det gjaldt bøker. Romantiske serier og thrillere, skrekkhistorier og til og med noen ganske erotiske pocketbøker ble slukt rått. Slik som ungdommen sitter og spiller på pc’n nå for tia satt jeg og leste. Hele kvelden og halve natta og vel så det. For det var jo alltid så sykt spennende når kapittelet slutta, og da var det helt umulig å legge fra seg boka. Noen snakker jo om at de unge i dag får nakkeskader av å være så mye på pc’n, men jeg tror ikke det var mer heldig å sitte med nesa i ei bok halve døgnet heller.
Men altså. Jeg slutta jo med denne lesinga for 10-15 år siden. På grunn av tinnitusen. Jeg klarer ikke helt å konsentrere meg lengre. Har bare lest det som har vært høyst nødvendig, og aldri for kosens skyld. Det har vel litt med at synet ikke heller er som det var på sitt beste, så om jeg skal lese noe som helst nå må jeg ha briller på.
Jeg liker ikke å være brilleslange. Ikke en gang når jeg er aleine hjemme. For som barn var jeg overlangsynt og måtte gå med briller hele tiden. Tjukke cola-bunner og lapp foran det ene øyet. Og vettu, det fantes faktisk mobbere på 60 og 70-tallet også! Men de kalte det bare erting da, og det måtte de som ble utpekt til hakkekyllinger bare tåle. Jeg var en av dem. Til jeg droppa brillene i femte klasse.
Nå sitter jeg her og er den lykkelige eier av tre bøker og fem kniver. Som vi overhodet ikke trenger. Og kjenner jeg meg rett så blir det vel en og annen bok som lander i postkassa vår sånn helt ut av det blå. før jeg kan melde meg ut igjen av dette her om et år. For uansett hvor flink jeg er til å avbestille så er det alltid noen jeg glemmer. Merkelig det der …
God helg fra meg til deg. :o)
Midtlivskrise har sin egen facebookside, klikk HER så går du ikke glipp av noen innlegg.
Gjett om jeg kjenner meg igjen? 🙂 Jeg er frivillig medlem av en hobbybokklubb nå, og så ufrivillig i en annen. Det ringte en dame mens jeg var på jobb…og ville gi meg noen bøker og en eller annen gave…,ha ha. Ingen gir bort noe uten en baktanke! Så nå prøver jeg å huske å avbestille alle bøkene hver måned. Jeg leser ikke krim, så hvorfor i alle dager sa jeg ja til Bestselgerklubben? Ja ja, snart har det obligatoriske året gått, sånn at jeg kan melde meg ut igjen. Bøker leser jeg bare på ferie, og da trenger jeg ikke en bokklubb for de to-tre bøkene som leses. Håper noen av ungene dine har lyst å lese disse bøkene da i det minste 🙂
Veldig gjenkjennelig det her :-). Jeg har også vært innom mange klubber, men har klart å motstå fristelsen en del år nå. Og da vi flyttet for 3 år siden klarte jeg faktisk å kvitte meg med en del bøker jeg visste jeg ikke kom til å lese igjen, og en del av de som hadde stått ulest i hylla i mange år;-). Men, jeg setter fortsatt pris på en god bok, da.
fruensvilje: Her i huset er kniver et utrolig viktig element i matlaginga, og Fiskars blir ikke ansett som de beste knivene i verden, av kokken. For han kjøper kniver som koster det hvite ut av øyet … eller ønsker seg slike til bursdager og jul. Men knivene ble godt mottatt av mellomste dattera mi, ho har just kjøpt rekkehus og fikk dem i innflytningsgave. Bøkene så interessante ut, men så var det den lesinga da … Tror ikke bøker er så selgbart lengre, ser på facebook og bruktmarkeder, de færreste gidder å kjøpe en bok, ikke en gang for to tiere. Rart egentlig.
oi oi,den fella har heldigvis ikke jeg trakket oppi,vi har slike kniver,kjøpt på tilbud og sikkert billigere enn å være med i boklubben )) får håpe det dukker opp noen bøker du kan like da ) hvis ikke kan du gi bøkene bort i gave eller legge dem ut for salg til en billigere penge enn butikken har )