hits

Etter den søte kløe ..

.. kommer den sure svie. Det kan jeg skrive under på etter denne helga. Jeg forsøkte å overse at jeg er så trøtt og sliten. Det var jo tross alt ikke de store utskeielsene det er snakk om her. Jeg har bare bakt boller og vært litt sosial med mine 15 aller nærmeste. Ja, det begynner å bli en gjeng nå. Om vi samler barn og barnebarn. Og enda så mangla yngste dattera til drømmemannen. 

Vi hadde en av treåringene på overnattingsbesøk fra lørdag til søndag. Det gikk selvsagt helt fint, ho er stort sett ei blid lita tulle her hos oss, for trassen tar ho ut på mora. Det er mange fordeler med å være besteforeldre! :o) Jeg koser meg veldig når jeg kan låne disse skjønne, håpefulle innimellom, og er veldig glad for at alle sammen bor så nærme. Men i det siste har det ikke vært så mye hjelp i meg når det gjelder barnepass. For jeg har jo egentlig hatt mer enn nok med meg selv.

Snuppa og mormor bakte til den store gullmedalje. Fire brett med boller tett i tett. Noen med rosiner, noen uten, noen med krem, slik at alle kunne få det som de ville. Nesten. For det burde viss ha vært litt melis på de uten fyll inni også! Spesielt på de bonusbarnebarna tok med seg som niste i bilen på vei hjem, men tenker nok foreldrene er like glade for at de var uten noe på toppen..

15 stykker i stua er en del. Eldstejenta til mormor hadde masse å fortelle etter ei uke i Litauen, så ho snakka i ett, i en hel evighet. Skulle nesten tro noen hadde putta penger på ho. Det var uten både komma og punktum! 

Det ble mye lyder og surr for hodet mitt dette. Noe jeg kjenner godt i dag. Og i går. Forsøkte å følge med på en film på tv da gjestene var gått, men måtte bare gi opp. Tror jeg sov meg gjennom mesteparten av den. 

Før var det en tur på kino som resulterte i tinnitus på full guffe. Eller en fest med masse folk og høy musikk. Nå er det bare et helt vanlig kaffeselskap. Å bli så sliten av noe som i utgangspunktet er så koselig er rett og slett sykt frustrerende. Men av og til vil jeg bare leve som normalt. Så får jeg heller ta straffa etterpå. For tro meg, den kommer. Alltid!

4 kommentarer

frodith

27.02.2017 kl.15:53

Kjedelig når alt føles tungt og slitsomt, selv koselige ting.. Håper ting endrer seg for deg :-)

fruensvilje.blogg .no

27.02.2017 kl.17:06

fryktelig kjedelig att du får slike dager derpå,men jammen godt du orker stå i det enkelte ganger også ) for det høres jo koselig ut da

Vera Lynn

27.02.2017 kl.22:55

Det er jo så hyggelig å ha familie/venner på besøk, men når man blir så sliten at man er helt ferdig dagen etter, er det ikke gøy. Kjenner litt på det der selv, men jeg ville uansett ikke vært foruten besøket :o))

margarites

27.02.2017 kl.23:32

Jammen fikk dere bakt mange boller, men så er det leit å høre at et vanlig, koselig kaffeselskap sliter deg helt ut. Jeg håper virkelig du blir bedre sånn at du kan glede deg til både selskap og dagen etter uten å være helt utslitt. Jeg tenker at dette må være veldig utmattende, for man blir jammen sliten av å tenke på alt man gjerne vil, men ikke kan gjøre også. Jeg krysser fingrene for deg :-)

Skriv en ny kommentar

Marit

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en liten utfordring. Men stort sett går det greit. Heldigvis. Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015. Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha blitt fortalt av den ene legen etter en andre at jeg hadde verdens verste overgangsalder, så viste det seg etter ti år at det ikke bare var den som satte en stopper for mitt normale liv. Men fibromyalgi. Og med den diagnosen på papiret mista plutselig alle legene interessen ... så da sitter jeg her da.

Kategorier

Arkiv