Trening på blå resept

Ja, du leste riktig. Jeg er tvunget (føler det iallefall sånn) til å trene og gå på tur! Hallo da, jeg går jo på den ene turen etter den andre, selv om det har blitt mindre av det også i det siste. Men jeg kan jo gå, både langt og lenge, problemet mitt er jo bare at jeg ikke blir sprekere. Noe som er skikkelig irriterende! Jeg blir bare helt utslitt.


Bildet er har jeg lånt HER.

Jeg fikk en henvisning til Frisklivssentralen av legen min. Det er et kommunalt tilbud for folk som er i jobb, eller holder på å falle ut av arbeidslivet. Det er to ganger i uka, tirsdager er det trening og torsdager tur ute i Baneheia. Jeg skal lære å gå tur! Unnskyld at jeg ler litt, men dette kan jeg. Det er bare legen min som er helt sikker på at jeg sitter på baken, eter chips og drikker Coca Cola hele dagen – tydeligvis! Jeg, som går mer tur enn de aller fleste jeg kjenner.

Det henger nok sammen med at ho ikke tror fibromyalgi er en sykdom. Tenker jeg. Så for at ho skal få det litt bedre med seg selv, så tenker jeg at jeg får gjennomføre disse 12 ukene, bare for å vise ho at det ikke er mangel på bevegelse som er galt her. Eller depresjon. For det har ho også vært innom. 

Litt teori følger også med. Da skal vi lære om endring, motivasjon, fysisk aktivitet, kosthold, søvn og smerte. Må bare innrømme at jeg tror jeg kan det meste om dette også. Vi skal gjennom noen praktiske øvelser, litt undervisning og erfaringsutveksling. Neste kurs begynner ikke før 28. mars, i mellomtiden fikk jeg tilbud om noe de kalte Frisklivstrening, to ganger i uka. Men det hopper jeg glatt over. Hele gildet koster meg 300 kroner, og det er jo overkommelig for de fleste.

Jeg burde sikkert vært glad for dette. Men det er jeg ikke. Verken glad eller takknemlig. Jeg er egentlig mest fornærmet. Dessuten gruer jeg meg til gruppetrening, lek med ball og turgåing i flokk. Det er så langt ut av min komforsone som det går an å komme.

Men ingen skal kunne si at jeg ikke forsøkte iallefall …

8 kommentarer
    1. Du føler kanskje at du vet det meste av teorien fra før av, men det er faktisk overraskende hvor viktig det et uansett hvor man er i livet. Man har aldri vondt av litt repetisjon:) Jeg ønsker deg all lykke videre!

    2. dette høres jo ut som opplegget en får på rehabeliteringsentre,en ting er å gå turer alene,men å gjøre det i grupper og i tillegg veksle erfaringer har iallefall vært avgjørande for meg,håper du også får nytte av det bare du kommer i gang )

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg