Prøving og feiling gjennom hele natta

Går du i syforening? Tirsdag er kanskje den uoffisielle syforeningsdagen rundtomkring i landet. Dermed også dagen for Syforeninga uten en tråd. Vi som bare eter og skravler vettu. Selv om strikketøyet har begynt å dukke opp både hos den ene og den andre i det siste.

Ikke hos meg. Jeg strikker alltid på noe som krever masse telling, og det lar seg jo dårlig kombinere med all pratingen. Så haugen av halvferdig prosjekt, pluss garnnøster og mønster ble igjen hjemme. Sannheten er at jeg ikke fikk det til. Så jeg gadd ikke. Etter å ha strikket og rekket opp igjen to ganger tidligere på dagen var jeg sånn passe drittlei. Og litt småforbanna. Som jeg pleier å være når jeg strikker (ifølge drømmemannen).

Likefullt ble det selvfølgelig en koselig kveld. Da de fire andre var gått ble jeg sittende igjen, sammen med vertinnen, til rett over midnatt. Men da hadde jeg tenkt meg hjem og rett til sengs. Den som ikke klarte det var meg! For da jeg kom opp i stua lå det der, denne forbanna garnhaugen og prosjektet jeg ikke klarte å finne løsningen på.

Jeg måtte jo bare forsøke .. litt til. Og enda litt. Strikke og rekke opp, regne og telle. Idiotisk mønster. Fanken ta den som har lest korrektur på denne dritten. Men sta som jeg er ble jeg sittende. Hele tre ganger strikket jeg en rapport av borden, og tre ganger måtte det rekkes opp igjen. Det passa bare ikke, enda maskeantallet stemte og alt så greit ut. Jeg telte og telte nok en gang, småbannet litt og vrei hjernen for å finne løsningen.

Da drømmemannen sto opp for å gå på jobb satt jeg fortsatt her. Rekket opp for fjerde gang, med slørete øyne og tilhørende poser under disse. Jeg hadde døgnet, uten å komme ei maske videre på prosjektet. 392 masker hadde fortsatt ikke vokst noe i omfang. Shit så irriternede. Da mannen gikk 05.15 gikk jeg og la meg, med alt tøyet på. Måtte bare lukke øynene litt før jeg fortsatte på elendigheten.

Ny dag, nye muligheter. Tro det eller ei, jeg fikk det plutselig til. Men det var ikke helt som det sto beskrevet, en skulle ikke strikke fra * til * omgangen ut. Neida. En skulle begynne på nytt i hvert hjørne, først da stemte mønsteret rundt hele. 

Om en ukes tid er det nok ferdig. Om jeg da husker hvordan det er å hekle kanten rundt …

PS! Om du lurer på hva jeg strikker så er det et lite teppe med en bred “blondekant” rundt. Mulig det blir flere etterhvert, for nå er det jo så lett som bare det! ;o) Eller kanskje jeg heller skulle ta fatt på den garnhaugen som skulle blitt til en genser til meg selv .. Eller den som egentlig skulle blitt en dåpskjole for snart tre år siden … Joda, det BLE en dåpskjole faktisk, men ikke den jeg først kjøpte mønster og garn til. Det var kanskje like greit, for den jeg strikka ble kjempefin og jeg må bare innrømme at jeg er sykt stolt over å ha produsert dette festplagget!

Det er torsdag og uken har flydd avsted. Selv for meg som bare har vært en kveld på jobb. Etter kveldsvakta i dag så tar jeg helg. Venter middagsgjester i morra, samt helgebesøk fra vestlandet.

Jeg gleder meg. :o)

4 kommentarer
    1. Nå må jeg bare dra på smilebåndet, for dette er jo akkurat sånn jeg holder på… Selv nå som jeg bare strikker et “enkelt” sjal. Det skal bare til at jeg er litt uoppmerksom, og så glemmer jeg å ta et kast etter to masker sammen. Da forskyver hele mønsteret seg, og jeg oppdager det skjelden før et par rader etterpå, sukk! Det blir nok bra både ditt prosjekt og mitt til slutt :o))

    2. Snakk om tålmodighetsprøve midt på natten. Men jeg kjenner følelsen av frustrasjon når maskeantallet stemmer, og mønsteret likevel ikke gjør det…fordi man har oversett en liten detalj… Jeg synes det var utrolig gøy at du fant ut av “feilen” tilslutt og ikke ga deg – selv om jeg nok hadde sovnet med strikketøyet i fanget. Gleder meg til å se mesterverket ferdig! Kos deg med middagsgjester og helgebesøk 🙂

    3. fruensvilje: Hehe, midten av teppet var jo kjempelett, bare perlestrikk. Men strikket fra hjørne til hjørne, noe jeg aldri har gjort tidligere. Tror dette blir bra når kanten er på plass. :o)) Jada, dere skal få se når det er ferdig. Vet ikke om det er tålmodigheten som er størst her, det er nok heller staheten: Jeg ville ikke gi opp! Ha en fin dag. :o)

    4. hjelpes for en tålmodighet du må være utstyrt med ) jeg hadde gitt opp for lenge siden og gått for et annet teppe hi hi og så hele natten da ) er vi heldige å få se det ferdige resultatet ? ellers får du ha en riktig fin dag og kos deg med dine gjester

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg