Hei der. :o) Siden jeg for tiden er litt opptatt med å få et bein innforbi både her og der i kommunen, som helsefagarbeider (sånn litt på sikt jaffal), så har jeg litt for mye å henge fingrene i. Derfor så fraværende her på bloggen. Men etterhvert dukker det nok opp litt flere bilder fra turen til Vietnam i det minste. Og kanskje litt andre ting også. Så jeg lever i beste velgående, om noen lurte. ;o) Her kommer et innlegg som ble påbegynt for flere måneder (iallefall uker) siden:

Endelig fremme! Etter en minnerik 12-timers togtur i Vietnam har vi forflyttet oss fra Hanoi til Hue. Nærmere midnatt fikk vi fatt i en taxi og ble kjørt til Orchid Hotel. Vi holder oss liksom til de bittesmå, smale hotellene. Slike som av og til er umulige å få øye på i hotelljungelen her nede. For her er det overnattingssteder i alle former, fasonger og prisklasser. Vi ligger vel litt under midt på treet når det gjelder prisen tenker jeg.

Rommet var helt ok. Men absolutt ikke noe luksus. Betjeningen veldig hyggelige og frokosten helt grei. Vi betalte 600 for to netter, og fikk til og med to “husdyr” inkludert i prisen. Bare se her, de lå så fint og lydlige på senga attte .. og så ble de bytta ut med noen andre dagen etter. Dermed slapp vi å bli lei dem også. :o))

Drømmemannen er syk. Shit au da! Han som aldri feiler noe. Iallefall ikke noe som slår han ut. Det var ikke så ille her heller, men hadde vi vært hjemme så ville han nok tilbragt dagen på sofaen eller i senga. Men vi har jo ikke tid til det – vi er jo på ferie! Dessuten ble vi henta av en engelsktalende guide og en taxisjåfør som skulle vise oss litt av serverdighetene i byen. Så her måtte vi opp av senga og ut ganske så tidlig på morrakvisten. :o)

Første stopp ca. 10 km fra Hue. Graven til Khai Dinh, den nest siste keiseren av Vietnam (1916-1925). Keiseren jobbet tett med regjeringen i Frankrike, og på grunn av dette nære samarbeidet var han svært upopulær blant vietnameserne. Som en rekke vietnamesiske keisere, ønsket også denne å bygge og ferdiggjøre graven før han døde. Byggingen startet i 1920 og ble avsluttet i 1931. For å få reist dette byggverkdet økte keiseren skatten med 30 prosent for å finansiere overdådig tempelet. Graven ble fullført av Bao Dai, Khai Dinhs etterfølger i 1931.

Det tok altså 11 år å bygge graven. Utvendig er mesteparten av bygningene dekket av svart betong og minner om den gothiske stilen, mens du innvendig blir møtt av en eksplosjon av fargerik mosaikk. Vegger og tak er blant annet dekorert med veggmalerier av de fire årstidene. Ca. 18 meter under en forgylt bronsestatue av Khai Dinh ligger levningene etter keiseren.

Noen konger bruker hele livet på å bygge sin egen gravplass. Og fint skal det være, da spiller det ikke noen rolle at landet nesten går konkurs og innbyggerne sulter ihjel på utsiden av muren ..

Arealet på denne gravplassen er mye mindre enn hva forgjengerne hadde. Imidlertid er selve bygningen, som er en blanding av flere stilarter. Langt mer kunstferdig utformet enn andre bygninger fra samme tidsepoke. Foran palasset står det 12 steinstatuer som representerer livvaktene. Sideveggene er laget av de største drageskulpturer i hele Vietnam. Taket på palasset er dekorert med ni drager. Bakerst i palasset er det et tempel som inneholder selve graven, et alter for keiseren, samt en statue av hans skikkelse, støpt i Marseilles.

Guiden vår synes kanskje det ble litt mye fotografering. Ikke vet jeg. Men vi hadde jo betalt for hele dagen, så ho måtte bare vente der under paraplyen sin.

Kanskje ikke den lureste utflukten med en feberhet mann .. Mange trapper, frem og tilbake, ut og inn av bilen, og her hadde vi ikke lengre bare 15 grader. Det var varmt, 25 i skyggen, stekeovnstemperatur i sola. Jeg visste ikke at han var så dårlig før vi kom til lunsjen, for da ville han først ikke ha noe. Da er han dårlig da!! Men vi fant en plass der de serverte pizza, helt fri for seafood og nudler, og etter litt europeisk mat og ei cola gikk alt litt bedre.

Utenfor enhver attraksjon finner du en drøss av salgsboder. Og alle selger stort sett det samme .. det går gjerne i caps og t-skjorter, vifter og masse plastdritt som ingen har brukt for. Pluss spisepinner og kort da. Og da snakker vi! Hehe. Vet ikke hvor mange spisepinnesett vi kom hjem med jeg … Så nå har vi lagt vekk alt av bestikk og eter med pinner hele tiden. Eeeeh .. neida, men vi er blitt veldig flinke til å håndtere disse pinnene bare så det er sagt. Og sushi er jo greit for å holde kunnskapen ved like. :o))

Andre stopp. Flere murer og ruiner i en park, sagt på et litt folkelig språk. For meg som egentlig ikke var så skrekkelig interessert i historien, men heller hvilke bilder jeg kunne ta der og da. Likevel har jeg jo fått med meg noe, både fra reisehåndboka, infoen fra guiden og litt fra internett etter at vi kom hjem igjen.

Keiser Tu Duc grav ble bygd i tidsrommet 1864-1867. Han er den monarken som har regjert lengst (1848-83) i Nguyen-dynastiet. Selv om han hadde over hundre koner og konkubiner, var han ikke i stand til å bli far. Dermed fikk han for seg at han måtte skrive sin egen historie før han døde. Den dag i dag finner vi dette risset inn i store steinplater i paviljongen like øst for keiserens grav. Disse steinene er de største av sitt slag i Vietnam, og måtte hentes fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en tur som tok fire år.

Tu Duc begynte å planlegge gravplassen lenge før han døde i 1883. Mesteparten av gravkomplekset ble fullført i 1864-67, sammen med flere tempelbygninger som fungerte som et palass og fristed for Tu Duc og hans mange koner. Bygging av graven krevde så mye arbeidskraft og ekstra beskatning at det endte i et mislykket kupp mot ham i 1866. 

Ingen andre gravplasser i Vietnam har så mange fasiliteter som denne. Her kunne keiseren seile rundt i sin egen innsjø, og jakte småvilt på den lille øya. Han kunne sitte i Xung Khiem Pavilion og slappe av eller komponere dikt i selskap med sine konkubiner. Etter turer på sjøen, ble båtene fortøye på Du Khiem Pavilion, med adkomst rett inn i palasset og gravkammeret.

Etter keiserens død i 1883 overtok hans adoptivsønn Kien Phuc keisertronen. Han regjerte kun i sju måneder før han døde, og dette er kanskje grunnen til at han ikke fikk sin egen grav. I stedet ble han stedt til hvile i et lite hjørne av adoptivfarens gravkammer. Tu Duc ble, til tross for alt arbeidet som ble lagt ned her og all tiden han tilbragte her, gravlagt på et annet, hemmelig sted i Hue. For å ikke røpe hvor dette var ble de 200 arbeiderne som gravla kongen halshogd etter at de kom tilbake fra det hemmelige oppdraget. Graven er fortsatt ikke funnet.

Tredje stopp. Imperial City (ca. 1804 og framover).

På begynnelsen av det 19. århundre var keiser Gia Long på jakt for å finne det beste stedet å bygge et nytt palass og tilhørende festning. Keiseren ønsket å gjenskape, i forminsket form, en kopi av Den forbudte by i Beijing. Under hans kommando, ble titusener av arbeidere kommandert til å grave en ti kilometer lang vollgrav som skulle beskytte byggverket hans. 

Da keiseren trappet ned på midten av det 20. århundre, hadde Den forbudte by fått mange titalls paviljonger og hundrevis av rom. Selv om vedlikeholdet har vært så som så var likevel palasset et imponerende skue. Men dette endret seg i 1968. Da amerikanske militære styrker i Vietnam reagerer på den kommunistiske overtakelse av Hue, beordret de byen gjenerobret. Amerikanske bomber la mesteparten av bygningene i grus.

I dag står bygningsmassen på UNESCOs verdensarvliste. Det som var igjen etter bombingene har blitt nydelig restaurert. Men mye av området ble så sterkt skadet at det nå er dekket av rismarker. Det som er igjen er likevel tilstrekkelig for å gi besøkende en følelse av hvordan vietnameserne tolket den kinesiske keiserlige arkitektur og tilpasset den sin egen.

Thien Mu Pagoda, også kalt Linh Mu, er et historisk tempel. Tempelet er på hele syv etasjer og er den høyeste religiøse bygningen i Vietnam, det ligger ved den nordlige bredden av Perfume River. Og det var herfra vi tok turen tilbake til utgangspunktet, i en dragebåt.

Ikke helt som forventet. Vi ble fortalt at dagens sightseeing var halvparten på land, halvparten på vann, men det stemte ikke helt. Så da vi kom frem etter en liten halvtime på elva gikk tolken av. Minst en time før avtalt tid. Litt skuffet over den lille seilasen betalte vi for en time ekstra. Bare for å se mer av omgivelsene langs elvebredden. Du kan du se mer fra dette i neste blogginnlegg. Når det kommer, aner jeg ikke, men om du ikke vil gå glipp av det kan du jo gå inn HER og like midtlivskrise på facebook. :o)

Henger du fortsatt med? Da synes jeg nesten du fortjener en medalje for dette ble laaaaaangt! Du kan iallefall ta kvelden med god samvittighet etter dette dypdykket i fordums historie. Ha det bra så lenge, så sees vi plutselig igjen. ;o)

#vietnam #hue #sightseeing #ferie #asia