I bunnen av trappa. Og det er langt opp, egentlig. Har ikke gått noen turer hele uka, ikke fått gjort noe, likevel går dagene ganske så fort. Mens jeg sitter her med et hode fullt av bomull og tusen spørsmål, men ingen svar.
Jeg jobber kveldsvakt denne uka. Det er en merkelig stemning på jobb. Likevel er det godt å komme hit, så lenge det varer. Men det er fryktelig å gå ut døra etter arbeidsdagens slutt. Da kommer tårene, hele veien hjem og vel så det. Mange har funnet ut at jobben deres ikke er på det nye organisasjonskartet, og det er absolutt ingen god følelse. Tro meg. For jeg er en av dem.
Jeg har søkt sluttpakke. Jeg som skulle klore meg fast her til the bitter end, og aldri i livet gå frivillig. Men jeg tror vi er ved den slutten nå. I den nye organisasjonen er det ikke inntegnet en eneste typograf/grafiker. Men de skrivende skulle skjermes. Og det er ikke meg. Så jeg har skjønt at min tid her er over, og det er bedre å gå enn å få sparken. For her kommer hver krone til å bety en god del fremover. Jeg hadde rett og slet ikke råd til å vente og se om jeg ble pekt på. Akkurat nå vet jeg ikke noe om noenting. Fremtiden er ganske så usikker. Kjipt. Det er ikke sånn en skal ha det etter 18 år i en og samme bedrift. Og iallefall ikke når en er passert 50 år og har en utdannelse som ingen trenger lengre. For hva fins der ute for sånne som meg?
– Men mamma, nå kan du gjøre det du alltid har hatt lyst til. Sa dattera mi. Men problemet er jo at det er det jeg har gjort. Hele mitt voksne liv. Det er på denne hylla jeg har hørt til, og jeg har aldri angra et sekund for at jeg tok den utdannelsen jeg gjorde den ganga i forrige århundre. Kanskje bortsett fra akkurat nå.
Men hva pokker skulle jeg ellers ha valgt? Jeg har ikke peiling ..
Har tenkt mye på deg de siste ukene, selv om jeg ikke har vært noe flink til å kommentere hos deg(eller hos noen andre for den saks skyld…). Misunner deg ikke det du går gjennom nå.
Samtidig tror jeg faktisk det er et smart valg du har tatt; at du valgte sluttpakke og ikke venta på å bli skjøvet ut. Blir det ikke litt mer ditt valg da? Tror at du finner noe annet å jobbe med, og som Connie skriver, så dekker NAV omskolering, om du skulle ønske det.
Vet at erfaring at man blir både stressa og får hastverk når man står uten jobb. Man vil at det skal ordne seg tvert. Samtidig kan det være lurt å trekke pusten og bruke tid på å tenke seg om, for å finne ut hva man vil gjøre videre. Det er nå det er tid for å våge å tenke annerledes og nytt. Det er nå du har muligheten…
Også veit jeg at alle oppmuntringer og “lettvinte” løsninger alle andre foreslår, kan virke belastende. Uansett vil jeg ønske deg lykke til med alle de nye mulighetene. For de finnes der, Marit – selv om de ikke er åpenbare ved første øyekast.
Klem fra meg
når du har kommet ut av bobla og tåka letter så skal du se det er lys i tunellen :)det ordner seg på et vis for dei fleste.Nav betaler omskolering istedenfor ledighetstrygd om du skulle komme tid det skrittet en dag i fremtiden.
Tror uansett at du først og fremst på bruke litt tid nå i begynnelsen til å samle deg og tenke positivt fremover :))det går bra
brit: Er ikke så helt sikker på det .. og det er kjipt å stille i kø med de som ikke har noen utdannelse, og muligens være “så heldig” å få en jobb med halve lønna av det jeg har hatt. Vet ikke helt om det kommer til å hjelpe oss så mye ..
Arbedssomme mennsker som virkelig VIL jobbe er det alltid bruk for i arbeidslivet. Ett eller annet sted. Du skal se at når en dør lukkes, så åpnes en ny. (Men ikkert utrolig rart å måtte slutte i en jobb en har trives med “Hele livet#)
ninaoglivet: Takk. :o)
frodith: Det er jo sånt som må til, tenker jeg, når økonomien svikter. Så jeg skjønner det jo også. Men det skulle jo liksom ikke ramme MEG på en måte. Hehe. Egoistisk er jeg også! Det er sykt mange som er flinke til å ta bilder, kun noen få som klarer å leve av det. Så det der tror jeg helst passer som en hobby. Omskolering, tror ikke vi har råd til at jeg skal gå på skole. Vi trenger jo liksom denne inntekta. Ikke vet jeg hva jeg skulle ha funnet på heller, har jo aldri tenkt den tanken en gang. Og jeg har veldig problemer med å peile meg inn der nå også. :((
Det er rått rett og slett. At man ikke får være der man har hatt så lang tid. FEIL egentlig. Kunne du tenke deg å ta deg noe annen utdanning da? Du er jo ung fremdeles tenker jeg 🙂 Mange arbeidsår igjen. En liten omskolering, et par år. Noe som fikk deg til å kunne få en jobb du liker? Det var et nydelig bilde f eks. Du er jo rågod på bilder, er ikke det noe du kunne gå videre med? 🙂 Klemmer trøsteklemmer <3
Huff vet liksom ikke hva jeg skal si, unntatt å gi deg en klem via bloggen 🙂 <3