Ei halvgammel kjærring fra sør
ville helst at alt skulle være som før
Men arbeidsdagenes vanlige glede
overskygges av avisdødens vrede
Arbeidsledighet og nav
høres ut som et jævla kav
Hverdagen kan fort ramle samme i grus
og hva skjer da med hjem og hus
18 år på samme plass
er ikke verdt papiret i dass
Kursingen har vi fått internt
så ingenting kan brukes eksternt
“Learning by doing” er greit og billig
og jeg har stilt opp mer eller mindre villig
Det har kosta tårer og slit
med plutselig sitter det – bit for bit
Men så kommer dårlige tider og kutt
og nå ser jeg en mørk snarlig slutt
En tredjedel av kollegaene må gå
hvem vet ingen akkurat nå
Arbeidsdagen er tung og stille
det kan ikke fortsette selv om jeg ville
Jeg er ikke ung, heller ikke så gammel
likevel føler jeg meg som søppel og skrammel
Fremtidsutsiktene er mørke og triste
jeg skulle heller ønske jeg visste
Mange års erfaring hjelper ikke en dritt
for det er nemlig oss de vil bli kvitt
Nettavisen satses det på
papir er avlegs og leses av få
Apper på dingser, mobiler og brett
er det som i dag skal være rett
Trist, men fint dikt.. Lett å forstå fortvilelsen din, aldri godt å føle seg overflødig og kassert. Ønsker deg alt godt, klem
Du er en racer på å dikte! Alt oppsummert og på rim! 🙂 Det skjærer meg i hjertet at avisen igjen må rasjonalisere, og denne gang inn til benet. Drittsituasjon for deg, og håper at du får en jobb “i din gate” fort.
Avisen “din” betyr mye for meg da den på en måte har vært “mitt andre hjem” siden jeg ble født, da jeg hadde en bestefar med 50 års fartstid i bedriften. Samme profesjon som deg, ikke fra start av selvfølgelig, men faktor etterhvert. Han sa alltid at her har jeg en god og trygg arbeidsplass. Det var jo livet hans, men da jeg ble litt eldre og lurte på om han ikke ville prøve
noe nytt, sa han at det ikke var annet alternativ for han, avisen var hans liv og det var en sikker og god arbeidsplass. Tenk at det skulle gå slik…
Krysser fingrene for deg at det skal finnes noe interessant og meningsfullt å jobbe med etterhvert;
virker jo skikkelig ille å være 3 – tre – tilbake. Dette er bare tragisk. Alt godt for deg fremover – tingene pleier å ordne seg til det beste etterhvert 🙂
Hilsen ei som kun ennå leser papirutgaven.
Huff da! Kjenner meg litt igjen 🙁 Er ikke noe morsomt! Vi er inne i en ny omstillingsprosess og det er sagt at ingen skal miste jobben, men mye usikkerhet om hva som skjer. Ønsker deg alt godt! Klem LT
Her får du frem poenget i diktet ditt. Det er flott skrevet, men jeg skulle ønske for din del at det ikke kom pga egne erfaringer. Håper det ordner seg med jobben eller ny jobb, og at overgangen ikke byr på for store økonomiske endringer. Kan ikke være noen kjekk sak dette her, men jeg krysser fingrene for deg, og håper det kommer noe godt ut av det hele til slutt 🙂
Eg var omtrent på din alder då min jobb berre forsvann ut det blå og eg , saman med omtrent alle dei andre kollegaene, vart overflødig. Det var ikkje kjekt, men trass alt var me heldige, me me fekk venteløn 66 % av løna, til me blei pensjonistar. Du beskriv stoda di godt i det flotte diktet.
Et flott dikt som beskriver hvordan tingen faktisk både er og hvordan du føler det. Å vite at en har gitt så mye av seg selv, og alikevell er det faktisk ingen verdi i det når alt kommer til alt. Det kan være så inderlig tungt.
Jeg ønsker deg all hell og lykke. Uannsett om det er der du er nå, eller om du havner på noe nytt.
Livet byr på utfordringer, av og til alt for store, men jeg håper det løser seg for deg og dine.:)
Du fikk sagt mye i det diktet, må være tøft å miste arbeidsplassen en har hatt i mange år..
Men ting ordner seg på et vis underveis, samme hvor vanskelig ting kan virke 🙂
Så får du prøve å ha ei fin helg <3
Nei, jeg skjønner hva du mener. Da slutter man faktisk heller. Jeg bare tenker at det er lettere for de yngre å få nye jobber, sånn tenker jeg. Men håper du likevel kan få en jobb, om det så blir utenom bedriften, et annet sted. Det virker vanskelig. Jeg har heller ikke lyst å finne annen jobb, og trenger det heller ikke, men jeg har flere utdannelser og kan velge annet om jeg MÅ. Tror ikke jeg er for gammel heller. HAR masse ekstra kompetanse på forskjellige ting, men det gjør jo at jeg har HØYEstudie lån…fremdeles… etter å ha betalt på det i 25 år…og ikke har hus.. Så jeg er heldig på noen måter, på andre IKKE.. Men jeg er glad det ikke ble oppsigelser her altså. Jeg blir nok her en stund til. Jeg har HELT nye oppgaver for det meste, men det skal gå greit. De er innenfor området undervisning likevel 🙂
frodith: Problemet er at min og mange andres jobb, som den er i dag, forsvinner. Så det vi kan har de ikke behov for lengre. Så enkelt er det. Klubber og alt er inne i bildet, så jeg tror ikke de gjør noe galt. Dessuten er det andre som har vært her i over 25 år, så jeg er ikke den med mest ansiennitet heller. I den grad det hadde hjulpet. Men her MÅ noen gå – iallefall 1 av 3, så den beskjeden kan ikke bli klarere enn det de har sagt. Og der jeg jobber er vi 13 i dag og der skal det være igjen 3, inkludert sjefen. Nytter ikke å klage. Og det hadde jo ikke vært ok å være igjen der heller, om grunnen var en rettssak og masse styr. Jeg vil jo ha jobben fordi jeg trengs og arbeidsgiveren er fornøyd med innsatsen, ikke fordi de ikke klarer å bli kvitt meg ..
Det var et fantastisk dikt du hadde laget hvertfall. Jeg skjønner at det må være kjempetungt. Når får dere vite HVEM som må gå da? Er du sikker på du er en av dem? Kanskje din erfaring teller mest, jeg synes jo det er rart hvis folk som har vært ansatt LEEENGE må gå først. Det har jo vært omstillinger på vår arbeidsplass også, og heldigvis slapp folk å gå. Men de snakket om og folk lurte på at HVIS noen måtte gå, ville det i tilfelle være de som kom inn sist, som måtte først ut… Er det ikke en usagt regel? OG formelt riktig? Er organisasjonen inne i bildet. KAN du klage til noen instans? Jeg synes det høres ganske uutholdelig ut … Klemmer <3