Det er kanskje snart på tide å gjenoppta mitt nye liv igjen? Selv om kiloene ikke har sneket seg på igjen i løpet av alle disse ukene med utskeielser så betyr ikke det at jeg har tenkt å kjøre på med alt det usunne igjen sånn til hverdags. Jeg har vært sykt heldig som ikke har fått noe vekttillegg etter uker med tilbakefall.. Spis hva du har lyst på, og ikke beveg deg mer enn du gidder. Det var planen for sommerferien. Uten dårlig samvittighet. Selv om jeg ikke helt klarte å gjennomføre det med glans. For jeg må vel innrømme at den samvittigheten til tider gjorde at alt det gode ikke var så fantastisk godt likevel. Det finn en litt sånn ekkel bismak på en måte. Men nå er det slutt. Iallefall om ikke så lenge. Før syndene henger seg fast rundt midjen, hodet og resten av kroppen igjen.

Noe som har forandret seg radikalt er frokostvanene. Jeg, et typisk lunsjmenneske, har alltid bare hoppa over dagens første måltid. Helt til jeg starta med NOKA-dietten i vår. Da var frokost et must, om enn i flytende form. Jeg trenger ikke ha så mye nå heller. Men noe. Et eller annet. Og det til og med om jeg står opp før 6 på morrakvisten. Det sklir litt ut når drømmemannen er hjemme sammen med meg, for han er sånn som kan spise to ganger om dagen, bare ganske mye mer enn normalt. Han samler det opp liksom. Og trenger ikke mer. Så der er vi litt i ubalanse.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi er begge enige i at vi skal trimme mer. Men på hvilken måte er heller litt vanskelig å finne ut av. Jeg liker å gå, lange, raske turer. Uten kaffipauser og kos. Han synes det er dritkjipt, tar for lang tid og har sjelden lyst. Egentlig. Han vil heller sykle. Det liker ikke jeg. For jeg er så redd for å kante, redd for å bli påkjørt og synes bakkene er et helsike å komme opp. Når han da bare sykler fra meg så gidder jeg ikke en gang forsøke. Så sånn er det med den saken! Men vi likte begge to å gå på spinning. Selv om ingen av oss er tilhengere av å gå inn for å trene når været ute er så flott. Dessuten koster det jo skjorta, så foreløpig har vi ikke helt bestemt oss for om vi er villige til å bruke så mange penger på å sykle stand-by inne i et svett, illeluktende lokale.

Tenk at vi allerede kommet til august. Denne måneden hvor sommeren plutselig går over til høst. Iallefall er det veldig merkbart ute på hytta. Lufta blir liksom klarere og blåere, båtene i sundet blir færre, holmer og skjær blir litt mindre okkuperte, nærbutikken stenger. Blir en boende igjen på hytta er det som å være på en øde øy. De aller fleste flytter hjem. Det blir veldig stille. Lynga begynner å blomstre – og da er det iallefall ingen vei tilbake. Høsten har tatt over og sommeren er definitivt slutt for denne gang.

Ja, ja, orker ikke dvele ved det. Gleder meg heller over at jeg har klart å komme meg ut en tur i dag. For første gang denne uka. Det var både godt og kleint. For formen, den er helt fraværende. Men nå kan det jo bare gå en vei, og det er oppover – igjen! 

God helg til deg som stikker innom. :o)