Fjoråret var ikke det aller beste for oss. I dag er det akkurat et år siden min eldste datter ble operert for ondartet hjernesvulst. Det var skummelt, uvirkelig og urettferdig. Synes jeg. Men selv om ho var ekstremt uheldig som fikk dette her, endte det godt til slutt. Sånn sett har ho vært heldig. Ufattelig heldig. I dag er ho helt kvitt elendigheten, og er så smått begynt å jobbe igjen. Dagene holder på å normalisere seg. Det har tatt sin tid, og det er klart at en ser hele livet i et litt annet perspektiv når en har vært i en slik situasjon. Eller har kjent på redselen for å miste en av dem som betyr aller mest i hele verden.
følge barna sine til grava. Sa min mormor da mamma døde 57 år gammel. Gjett om jeg tenkte på det denne dagen for et år siden, og mange, mange ganger etterpå. Det er ikke greit når noen dør. Men det er bedre når de har levd et langt liv først. Når de selv er mett av dage og klare til å forlate denne verdenen. Som min farmor, ho ble 100! Om ho kunne valgt selv hadde ho garantert forlatt oss en del år tidligere.
Det er mye sant i at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere .. Selv om møtet med det norske helsevesenet og nav nok kunne tatt livet av noen og enhver her. Istedenfor å hjelpe kan det virke som om de gjør alt for å motarbeide og lage problemer for pasienten. Egentlig bør en være helt frisk og 150% oppegående for å ta kontakt med disse instansene. Men det er en helt annen historie.
Jeg er utrolig lettet for at vi overlevde 2013, alle sammen. Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt har tre barn, og for at mitt eldste barnebarn ikke mista mamma’n sin. Noen bedre gave enn det kunne ikke noen ha gitt meg. Selv om de to barnebarna våre som ble født i den mest turbulente tiden i fjor også er en fantastisk gave. Men det kan på en måte ikke sammenliknes.
Det er ikke alle unt å få friske barn. Det er ikke alle som får se sine barn vokse opp. Jeg har aldri tenkt på at noen av mine kunne bli så syke at de ville dø av det. Tanken streifet nok før de ble født, at det kunne være noe galt. Men når de først var her og alt så bra ut, ja da ble det liksom en selvfølge at de skulle bli voksne, få egne familier og bli gamle ..
For noen er virkeligheten en helt annen. Vis at du er glad i dem du har rundt deg. Hver eneste dag. Plutselig kan det nemlig være for seint.
Dere var heldige at alt gikk godt og en må nyte dagen en har for en vet ikke hva som møter en.
I høst mistet vi svigerinnen min (barnas tante), og selv om hun var mor så var hun kun noen og femti år. Veldig vondt når barna må miste sine kjære foreldre så tidlig, men ja det gjør dem sterkere.
Håper dere får mange mår sammen.
Klemmer ❤️
Takk for en god påminnelse om at vi ikke skal ta livet som en selvfølge. Jeg leste bloggen din i den vonde tiden og gleder meg nå sammen med deg over at alt gikk bra 🙂 NAV er forresten ikke til å spøke med….. det har jeg erfart!
Vi har mye til felles her…År 2013 er et år jeg helst vil glemme,da var vår sønn var under kreftbehandling.Som hos dere, gikk det helsigvis greit,men veldig tøfft å se sitt barn gjennomgå så mye vondt! Heldigvis har jeg bare godt å si om helsevesenet i vårt tilfelle,og vi fikk den beste behandlinga og oppfølginga som vi kunne ha fått.Men som mor,er dette det værste jeg har opplevd!!
Helt enig, vi har lett for å ta ting for gitt når vi har det – men på den andre siden så må man passe på at man ikke begynner å bekymre seg for ting som forhåpentligvis aldri vil skje heller…..men å være litt takknemlig i hverdagen og vise kjærlighet til sine nære det er nok bare sunt. Ha en flott dag 🙂
ja dere hadde et tøft år og vi har ikke noen å miste,nå er noen i vår familie i samme situasjon som dere var i ,og jeg håper at det går like godt for dem,jenta er enebarn og mamma til to og fortsatt i 20 årene.Livet er uretferdig det er sant,men vi må bare leve livet og leve det godt :))ha en fin dag
Åååå der kom det en tåre gitt…jeg som synes jeg har hatt mye å stri med i det siste..
Men man vet aldrig om morgendagen kommer.
God klem
<3 <3. <3
Jeg er virkelig glad på dine vegne. Det må ha vært skikkelig tøft. Man skal noen eller noe for gitt.
Ja, viktig å sette pris på de rundt en hele tiden, og å vise det. Jeg gjør det også, for jeg vet hvor skjørt livet er, plutselig. Og derfor er også det å leve hver dag med et god fokus viktig tenker jeg, for man vet aldri hva som skjer, og man kan aldri forutsi hvem som får det ene eller det andre. Er kjempeglad det gikk så fint med datteren din, jeg husker perioden i fjor for deg. Håper du får en fin og glad dag i dag 🙂 Stor klem <3
Dere er en sterk familie og ikke minst en godt samensveiset familie. Utrolig glad for at det gikk bra med din datter <3 Ønsker dere et nytt år som kanskje kan bli til det bedre. En lykkelig år med friske barn og null komplikasjoner. Håper dette blir deres år. Masse lykke til og jeg vil alltid huske dere alle 🙂