Det skal ikke være lett. Livet altså. Men det er vel ingen som har påstått det heller .. og ingen har jo hittil overlevd. Triste greier, igrunnen. Om en begynner å fabulere over akkurat det.
Ikke mistforstå. Jeg er veldig glad og lykkelig for at mange ting har falt på plass her hos oss i det siste. Mange gode nyheter, både for den ene og den andre. Det siste er at mellomste dattera med samboer og baby har fått leid en leilighet rett borti her. Stor, lys, grei leilighet til en grei pris. Og veldig nærme mamma. Dermed har jeg snart begge mine barnebarn i gangavstand herfra, og det er en særdeles god ting.
Beina mine derimot, er ikke gode. Eller foten da. Selv om jeg mest sannsynlig hadde det i begge to. Det var bare det at de kun røntgenfotograferte den ene. For det var det som sto på rekvisisjonen fra legen.
Beinet. Foten. Hælen!! Faen ta!
Jeg hadde jo ikke trodd de fant noe der. Men det gjorde de altså. Jeg har betennelse i hælen. Hælspore. Hva fanken er det? Har du hørt om det før? Ikke jeg. Og det er sånn typiske ting som fester seg på denne kroppen. Ting som de færreste har, eller har hørt om. Bortsett fra legene da.
Det er ikke så mye å gjøre med denne tilstanden. Jeg har hatt en kur med noen kortisontabletter, som nå trappes ned. For de tablettene hadde ei bivirkningsliste så langt som et vondt år. Såpass at jeg vurderte opp og i mente om jeg virkelig skulle putte denne pillen i kjeften og svelge. Men nå gjorde jeg det likevel. Og det har skjedd et under med undersåttene mine etterpå.
De er blitt så tynne! Jeg begynner å ane konturene av de leggene og anklene jeg en gang hadde. De fine, vettu, som gikk inn og ut der de skulle. De jeg var aller mest fornøyd med på hele kroppen. Før i tia. Før overgangen og all elendigheten slo til.
Men der slutter det positive! For det stikker og skjærer oppover i beinet og utover i tærne når jeg tråkker på det. Skulle nesten tro jeg hadde en strikkepinne, type langpinne, kjørt inn i hælen og videre oppover. Jeg halter og kan nesten ikke gå. Iallefall føles det sånn. I og med at jeg hadde denne kraftige virkninga av tablettene tyda det visst på at jeg også hadde noen revmatiske lidelser i disse undersåttene, til tross for at ikke noen av de prøvene slår ut. Bare velstand altså ..
Jeg blir så eitrende forbanna!! Enda en ting. Enda en liten påminnelse om at de gode dagene er over. At en begynner å bli gammel. Kanskje ikke så gammel i år, men det spiller jo ikke så stor rolle når alle disse ubehagelighetene blir kasta på en. Da hjelper det ikke om alderen er 45 eller 80. En blir like klein og stiv og ubevegelig uansett.
Jeg kommer selvsagt ikke til å dø av denne greia. Men det kan ta tid før det går over. Hælsporen altså. Mellom et og to år. Og jeg burde ikke gå så mye. Kanskje heller tenke på å sykle eller svømme.
Jaha!! Det var slutten på den trimmen. Så nå blir jeg vel sittende her til jeg gror fast i sofaen .. Ikke tur med bikkja, ikke mer SportsTracker og skryt av lange turer på Facebook. Og bikkja vil jo ikke verken svømme eller sykle på tur .. så da blir det med de små, kjappe, pinnekaste-turene ho får med drømmemannen.
Opp i heia, ned fra heia. Den samme pokkers heia, hele tiden. Veldig nærme huset. Ikke turer i skogen med masse spennende nye lukter .. bare den samme løypa hver dag. Hvor gøy er det for en hund? Og hvor gøy er det å være nesten handicappa på grunn av et forbanna bein?
Livet kunne godt ha fremstått litt lettere. Noen dager, eller uker. Bare sånn at en kunne kjenne skikkelig på det der åssen det er å leve når livet er virkelig godt. Uten så mange bekymringer og vondter. Bare en dag innimellom .. litt jevnt fordelt på en måte. Så en hadde noe å glede seg til.
Bagateller, sier du? Joda, det kunne ha vært verre. Men det kunne også ha vært mye bedre. Tror kanskje det er på tide å finne frem disse bøkene mine om å tenke positivt igjen nå. For dette ble jo rett og slett et skikkelig sippeinnlegg!
Tenk positive, gode tanker .. fokuser på det rette. Prøv å fortreng alt det ubehagelige, vonde.
Vettu, kanskje jeg hadde vært bedre om jeg ikke hadde forsøkt å fortrenge det så lenge. Slengt beina opp for lenge siden, istedenfor å bare bite tennene sammen og erkjenne at jeg var litt uheldig med disse undersåttene. Forebygging kalles det vel. Noe jeg er særdeles dårlig til .. Hva om jeg hadde mast litt mer på legen, forlangt at de skulle finne ut av det, for normalt har det jo ikke vært på lenge. På en del år, faktisk. Hadde situasjonen vært litt annerledes i dag da tro?
Jaja. Jeg har iallefall ikke urinsyregikt .. og det er vel en god nyhet ..
Skjønner godt du er lei. Sender massevis av godbedringtanker til deg herfra.
Smerter er faktisk kroppens signal på at noe er galt. Det er lurt å lytte til den, spes når du ikke vet hva som er galt. (Ikke som meg som har smerter uten nytte;)) Hælspore har ikke jeg heller hørt om til tross for at jeg har jobbet i helsevesenet 20-25 år. Det høres ganske ille ut. Det er så kipt å gå rundt med smerter. Jeg har ingen problem med å forstå at det tærer på humøret.
Ta vare på deg selv:) God bedring! -Og du! Å tenke positivt er ikke dumt, men slett ikke lett alltid:)
dette var kipe greier,klart du har lov å kaste surken ut på blogg da :))får bare ønske deg god bedring,håper det iallefall ikke blir verre
Ja, det er det..
Siv: Takk, Siv.
Skal love at jeg ikke skal tilbake til en rein “klagemur” her inne. ;o)
Nina: Mange gode råd her. :o) Må vel bare innse at jeg må ha innleggssåler og andre “hjelpemider” eller hjelp. Selv om jeg helst bare vil fortrenge det også.
frodith: Takk. :o) Ja, jeg vet jo igrunnen alt det der. Men gjør det gang på gang på gang. Lærer visst aldri jeg. Selv om jeg begynner å bli gammel. ;(
inneuteferdig: Takk. :o)
Grete: Bare et par tabletter til nå, så skulle jeg ta en pause .. Er spent på hvordan det da går. Om det er full opphovning igjen. Nei, godt er det ikke!
Hanne: Leste litt om det også ja. Er det den som heter “sirkulasjonstrener” du har? Som denne: http://www.enklereliv.no/revitive-sirkulasjonstrener.html
4 barns mamma: Takk, takk. :o) Ja, det blir sikkert bedre ..snart.
SigridfraEnget: Det var på nettet det sto opptil et par år. Legen sa ett .. Har googla litt på såler her, og funnet ut at jeg nok må anskaffe meg noen. Iallefall når sandaltiden er forbi, om en måned eller så. Litt vanskelig med såler i sandaler. Ååååh! Jeg kan ikke fordra når alt skal bli så tungvint og må taes hensyn til hele tiden. Det gjør vel også sitt til at jeg blir litt sur og sinna.
Har ikke fått noe betennelsesdempende. Men legen snakka om ei kortisonsprøyte rett i hælen. Jeg takka nei til den. Hørtes så vondt ut.
Det går sikkert over .. en gang ..
solkro: Hei på deg.
Ja, jeg vet jo at jeg ikke er aleine om å kjenne på både det ene og det andre .. Det er bare det at noen ganger så blir det bare litt mye. Sånn som da dette innlegget ble til. :/
Jeg blir litt deppa og synes det er gørrtrist at ikke alt funker som det gjorde. Verken syn, bein og ja, stort sett det meste. Trodde liksom ikke det skulle komme sånn rett etter passerte 50 lissom. Jeg føler meg jo ikke så forbanna gammel. Iallefall ikke før jeg begynner å røre på meg, eller ser på morratrynet i speilen! Men da er det gjort ..
Hei Marit
Som du vet sliter også jeg med vond fot det er noe skitt og tar lang tid og jeg føler meg så gammel av og til, men sånn er det og ikke er det rettferdig. Man kan liksom ikke la vær å røre på seg heller ,jeg håper medisiner hjelper deg slik at du føler deg bedre:)
Goe knib<3<3
Joda, hælborre har jeg både hørt om og erfart! Hadde ikke hørt om det før jeg fikk det selv, da. Hadde vanvittige smerter oppover i beinet, særlig når jeg stod opp om mårran og satte beina på gulvet. Måtte halte meg i gang når jeg hadde sittet stille ei stund.
Men at det skal ta bortimot et par år å bli kvitt det, skjønner jeg ikke helt… Jeg fikk Voltaren, for å ta betennelsen, som jeg nok brukte et par måneder. (At bivirkningen var at jeg ble glemsk var ikke så morsomt, for å si det sånn, men jeg ble bra.)
Gikk mye på hardt betonggulv da jeg fikk det, så jeg måtte variere fottøyet og sørge for at skoene var gode. I tillegg kjøpte jeg noen gode såler med demping i hælen, eller egentlig var det vel faktisk et hull midt i hælen på den sålen, og demping rundt. Det gjør at den hælborren ikke får så mye trykk når man går.
Hælborre skal visst være en type forkalkning, og hvis man er skikkelig plaget mener jeg at det skal være mulig å fjerne den forkalkningen med laser eller noe sånt. Som sagt så ble jeg bra etter at betennelsen gav seg, som hælborren forårsaket, og jeg har vært påpasselig med skikkelig fottøy og brukt god såle i skoene. Gange på hardt underlag er vel fremdeles ikke så bra, men turer i skog og mark gjør meg ingenting.
Tror egentlig det må være råd å få for dette, Marit. Noe annet hvis du har noen form for revmatisme i tillegg kanskje, men – jeg ble i hvert fall kvitt plagene med forholdsvis enkle grep.
Det er godt å få blåse ut en gang i blant og der høres ikke noe godt ut å ha plager i hælen, det stopper mye opp. God bedring.
Men så koselig at dattera har fått en leilighet sammen med familien sin nær dere. Får nok sett mer til babyen da 😀
Ha en fin dag
Tror jeg har sagt det før at jeg også plages med føttene og hælen.
Hane-hæl har jeg blitt fortalt at det er.
Jeg tar ikke kortison for det, men bruker elektrisitet, slik som Drillo bruker, det har hjulpet på smertene.Et slik apperat får du kjøpt på enklereliv..kan ikke få fullrost det 🙂
uff nei dette hørtes ikke godt ut, håper pillene hjelper etterhvert, uten alt for store bivirkninger. Urinsyregikt er forøvrig ikke det verste å få, der hjalp medisinene raskt for min svigermor i alle fall 🙂
Når man har vondt over lengre tid, kan det være tungt å hente frem det posetive. Jeg kjenner til det selv. Hår gått noen år med forskjellig, og det er ikke noe kjekt når det slår seg vrangt i kroppen.
Jeg hadde en stygg skade i nakken som slo meg ut i nesten tre år. Da det endelig forsvant med mye akupunktur og trening fikk jeg oppleve å ha det knall bra noen år. Så kom en frossen skulder på besøk… Hadde ikke lyst på det besøket jeg, og er nå endelig igang med en behandling. Kanskje slipper det snart. Lite søvn, og vondt er kjedelig.
Jeg sliter med å stanse meg selv, og det går ut over søvnen, men må liksom gjøre noe.
Ønsker deg i alle fall god bedring, kan ikke si annet.:)
Det er ikke lurt å undertrykke VONDTER nei, de bør man kaste på legekontoret så fort som mulig. Selv om man må tenke positivt så må man være nøye med det fysiske. Jeg går til legen masse nå om dagen jeg også…Ikke store vondtene, men en del smått, og det skal repareres på!! Så blir det så bra så 🙂 Det høres ikke godt ut som du har det nå, og håper du blir snart frisk igjen 🙂 God bedring klem <3
Noen ganger må en jo ha lov til å “surke” litt og.
Og dette hører sannelig ikke godt ut.
Ønsker deg en riktig god bedring !!!
Klem fra Siv
Har hatt det samme selv,ikke noe godt nei!! Men få en henvisning til fysioterateut,det er mitt råd.Og i tillegg få laget gode såler i skoene dine,tilpasset dine føtter.Sålene lager de slik at du belaster hælspore mindre…Lykke til og god bedring.