For veldig, veldig lenge siden kom denne lille gutten til verden. I avisen stor det noen dager etter fødselenn at “Nummer tre ble en gutt, og nå er det slutt”, og slik ble det også. Tre var egentlig en mer enn vi hadde tenkt, men det er jo sjelden livet blir som en planlegger da ..

Tenk at jeg er mamma til en 20-åring! Merkelige greier. Når 20-åringen til og med er minstemann da blir det enda verre. 

Ikke aner jeg hvor disse årene har tatt veien. Men når jeg ser opp på den høye, unge mannen som er min sønn så forstår jeg jo at det er uendelig lenge siden han var mammas lille gutt. Han er plutselig blitt en mann. En mann som har bodd hjemmenfra annenhver måned de siste årene. Som nå er kommet tilbake og skal bo hjemme i et par år mens han tar styrmannsskolen, fagskolen, eller hva det nå heter i disse dager.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det kan jo bli en utfordring! Jeg har aldri bodd sammen med voksne barn før. Jentene flytta ut da de var 15 og 17. Mer eller mindre for godt. Men en gang må jo bli den første, og i dette tilfellet blir det jo den siste også. Så jeg får trøste meg med det om det blir alt for mange problemer, selv om jeg egentlig ikke tror at det skal bli noen. Han er den som har gitt mamma minst bekymringer. Om det er fordi han er ekstremt snill eller det er fordi jenter generelt er mye verre vet jeg ikke.

Han har til og med en plan for livet. Og det er veldig positivt. Må innrømme at jeg ikke var så skrekkelig overlykkelig da poden kom hjem og sa at han ville utdanne seg til sjømann. Kaptein. Skrekk og gru. Hva pokker skal en bruke en kaptein til? En elektriker, snekker eller rørlegger hadde jo vært mer det jeg hadde håpt på. Da kunne han jo være litt til nytte for sin gamle mor etterhvert ..

I går kveld ble bursdagen feiret med brask og bram. Helt uten mamma selvsagt. Grillbua sto til disposisjon hjemme, og vi dro ut på hytta. En smule bekymra. Iallefall jeg. For jeg aner ikke hvem han går sammen med. Det er venner han har truffet de siste årene, etter at han ble voksen. Etter at han slutta som aktiv svømmer og fikk
tid til å leve livet utenfor svømmehallen. Og slike venner drasser en liksom
ikke hjem når en fortsatt bor på gutterommet tydeligvis.
Da holder en seg heller hos de som allerede har flytta ut og fått seg sitt eget lille krypinn.

Et døgn og en naboklage senere har vi fortsatt hele huset intakt. Sønnen har rydda og vaska og det så minst like bra ut som da vi dro hjemmenfra. Puuuuh! Mora er en smule letta for å si det sånn. Og at folk gidder å klage på musikk før kl. 20 en lørdagskveld .. ja det forstår ikke jeg helt. Spesielt ikke fra et hus der det normalt er temmelig stille og rolig. De unge gikk til byen en time før midnatt så ingen fikk ødelagt nattesøvnen. Ikke var det de aller nærmeste heller, for de hadde nemlig fått nabovarsel. Noen må liksom bare syte .. Han var sikkert bare misunnelig!!

Gratulerer med dagen til sønnen min. Jeg er veldig stolt av deg og enda mer glad i deg. 🙂
Det nyeste bildet har jeg med full tillatelse stjålet fra facebooksiden hans.