Det har vært noen forferdelige uker. Mye verre enn jeg var forberedt på. For sist, da de bare var inne og tok noen vevsprøver, så kom ho seg jo så kjapt igjen. Denne ganga var det ikke sånn. Da ho endelig begynte å være litt mer våken kom tilbakeskrittet! Natt til mandag fikk ho to kraftige epilepsianfall rett etterhverandre. Jeg har jo sett dette før, i og med at lillesøstera hadde det i barndommen, likevel skremte det vettet av meg!
Jeg har aldri vært så redd for å miste noen i hele mitt liv. Jeg ble ringt etter, og kom opp på sykehuset midt på natta. Ho ringte faktisk selv. Mellom anfallene. Ingen skjønner helt hvordan ho fikk det til, for ho visste ikke hvor ho var, visste ikke at ho hadde ei datter .. egentlig visste ho svært lite akkurat da. Jeg satt der ved senga hennes da øynene plutselig begynte å leve sitt eget liv der bak øyelokkene. Epilepsi er en ting, epilepsi i forbindelse med en hjerneoperasjon kan muligens skremme hvem som helst. Ikke vet jeg. Jeg ble iallefall så redd for å miste jenta mi at jeg måtte ringe etter pappa’n hennes. For om ho nå døde fra oss, så ville jeg ikke være aleine der oppe. Han kom i rekordfart, men heldigvis ble det ikke noen færre arvinger i rekka vår.
Hele natta satt jeg der. Fikk til og med inn ei seng ved siden av ho, men jeg turde ikke sove. Jeg satt der inntil henne og stirra på øyelokkene resten av natta, livredd for at det skulle komme enda et anfall. Nå blir ho medisinert for epilepsi, så om ho er heldig så slipper ho flere av disse greiene.
Til mandag skal stiftene i hodet ut. Vi har enda ikke fått vite så mye etter operasjonen. Vi tror alt er vekk, at det som skjer fremover nå kun skal være regelmessig MR og oppfølging.
For min del kunne jeg ikke ha gjort dette annerledes. Fortsatt er ho i mine tanker nesten hele tiden. Jeg har på en måte døgnvakt, i tilfelle ho trenger meg. Foreløpig klarer jeg ikke helt å slappe av. Og sånn vil det nok være en god stund fremover. Har en satt barn til verden, ja, så har en de faktisk for resten av livet. Selv om de er voksne.
Jeg elsker deg jenta mi. <3
Får tårer i øynene og klump i halsen. Kjenner veldig sterkt på morsfølelsen og skrekken for å miste et av mine barn. Ønsker dere alt godt og god bedring 🙂 Klem
Barna våre er det kjæreste vi har…så skjønner godt at du ble redd kjære deg <3
Hun er heldig som har deg.
Du er en klippe for henne...det vistes tydelig ved at hun klarte å ringe deg selv når hun nesten ikke visste hvor hun var, at hun hadde et barn etc....., men mamma'n sin husket hun <3
Ber for at det går bra for dere fremover nå.
Masse hilsner fra meg,
Liv Torhild
(smertekamp)
Det finnes ikke noe som river oss mer i stykker enn brarna våre er syke. Det må ha vært forferdelig å gå igjennom det du har…… Vi har et ønske om å beskytte dem fra alt vond, og en redsel for å miste dem som sitter så dyp i oss at det er vanskelig å beskrive med ord………Gledelig at det går bedre:)
Sender deg min omtanke, og ønsker fortsatt god bedring! 🙂
Må være en grusom situasjon å være i dette her, når barna ens blir dårlige på denne måten. Håper det kun er en vei nå, o det er oppover!!
Gode tanker oversendes til dere alle <3 <3
Gode tanker ovrrsendes. Det trenger dere virkelig:-)
Å kjære vene hva dere har vært igjennom,ingenting er verre en når noe vondt skjer med barna. Tenker på dere og håper av hele mitt hjerte at alt går bra fremover nå.
God klem:-)
Jeg får frysninger straks jeg leser her,dere har alle vært gjennom en tøff tid og jeg håper inderlig att alt går den rette veien for din datter no.klem fra connie
<3
Stakkars deg, alt du har vore igjennom. Det er flott at det no går framover med dotter di.
Så godt å høre det går fremover. Huff, den natten må ha vært aldeles forferdelig! Gode tanker og klem
Mange gode tanker og klemmer fra meg:)
Ja nå griner jeg en skvett i alle fall, for barna er jo det kjæreste vi har <3 Håper alt fortsetter å gå den rette veien,stooor klem :))
Stor klem til deg Marit <3
🙂