Mannen har fått blod på tann

Neida, han er ikke blitt vampyr. Iallefall ikke det jeg har merka. Men jeg tror muligens jeg har klart å smitte han litt
med gå-tur-basillen. I dag strenet han avgårde, mens jeg
hang bak som et slips. Jeg trenger litt tid til å få opp farta, få myka opp leddene eller noe sånn. Det er ikke bare, bare når en er et bittelite steinkast unna 50, usporty, slapp både her og der og veldig klar over at den første ungdommen er over.

Jeg er litt treig i starten. Noe han tydeligvis har funnet ut.
Jeg prøvde hesblesende å holde følge så godt jeg kunne. Selvsagt uten å vise hvor forbanna sliten jeg egentlig var. Men etterhvert synes jeg selv at jeg hadde fått raua skikkelig i gir. Spurte til og med pent om jeg skulle gå litt saktere, for da var han sist et bittelite øyeblikk. Yess!! Følte liksom at jeg hadde litt overtaket i et par sekunder. 

Hadde jeg enda hatt vett til å holde kjeft! Han hadde tydeligvis bare lada opp litt for å ta meg. Han langa ut så en nesten skulle tro han hadde sjumilsstøvlene på og løp nesten fra meg i siste innspurt. Jadda!! Det er så gøy atte! Og det så sikkert veldig facinerende ut også der vi feite, svette og røde i trynet småløp ved siden av hverandre den siste biten av bakken. Eller, ok da, jeg tapte .. og jeg hater å tape .. det er så kjipt at det er helt ubeskrivelig irriterende.

– Det er jo ikke en skikkelig tur før en er lilla i trynet. Fikk jeg til forklaring. Så der tok han igjen for disse andre dagene som han tydeligvis synes jeg har tatt litt av. Men skal en trimme så nytter det jo ikke å dasse avgårde i sneglefart heller da. En må jo kjenne at en har gjort noe! Selv om det muligens fins en mellomting .. Fortsetter det på dette viset er det jo store sjanser for at vi faktisk blir i bedre form etterhvert. Men vi har jo trimma før vi, og en eller annen gang på veien gikk det bare over. Sånn helt av seg selv, uten at noen av oss helt har skjønt hva som skjedde, og hvorfor.

Jeg har aldri blitt så hekta på kroppslige utskeielser at det er blitt en besettelse. Tenk om det kunne blitt sånn denne ganga. At livet liksom ikke var helt fullkomment uten trimmen. Det hadde jo vært noe det! Stigende form og synkende vekt. Eeeeh .. høres jeg ut som jeg er skikkelig i midtlivskrisa nå eller?

Har du forresten huska å stille om til sommertid? ;o)

16 kommentarer
    1. Du må ikke glemme at muskler veier mer enn dobbelt så mye som fett – her blir det mye muskler og stram kropp 🙂 ikke mye blogging her om dagen – er i siste runde medvavklaring om leiligheten er ledig – 7 barn her:-)

    2. Hanne: Etter å ha gått så mye i over tre uker, så har jeg lagt på meg 1,5 kilo. Ikke akkurat noe som gir så stor motivasjon fremover … grrrrrrr!

    3. frodith: Jeg har jo vært det før da, før denne hersens overgangsalderen slo ihjel både det ene og det andre .. men nå kommer det seg igjen gitt! :o))

    4. Synes det er herlig å høre du har blitt så turglad. Det er jo kjempeherlig dag 🙂 Jeg elsker å gå tur, jo lenger jo bedre, fort eller sakte, og helst med llitt mat 🙂

    5. ha ha dette var krutbra skrevet :))måtte jo lese innlegget høgt til gemalen som alle tider har sagt noe omtrent det samme til meg i alle år :))og jeg peser etter ham selv om jeg helst vil gå meg opp slik som du :))
      Jepp her i huset er det sommertid så i dag låg jeg til 9.30 :))

    6. Melkesyretrening blir du ikke tynn av, så bare daff i vei du… det er den beste treningen for damer midt i livet, det har min trener sagt, og da er det sikkert sant 🙂
      Men fra spøk til alvor, så tror jeg på denne treneren, tross i at han har mange rare teorier, så har denne teorien noe sannhet i seg…….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg