Jeg har vært i Egypt tre ganger. En av gangene tilbragte vi en dag på Nilen. Det var en merkelig opplevelse. På den ene siden av elvebredden befant det seg det ene hotellet etter det andre. Gedigne byggverk. På den andere siden var det som å være på en annen planet. Som å gå mange hundre år tilbake i tid. Husene var falleferdige og halvferdige. Så egentlig bare ut som om de hadde vokst opp av en sandhaug.

Jeg fikk litt klump i halsen og dårlig samvittighet der vi cruiset avgårde. På en båt med basseng og en middagsbuffet som bugnet av alt du kunne tenke deg. Med blankpolerte messingkuler og -rekkverk både her og der. Med gardiner og rysjer og tepper. Velstand i overflod. En båt som sannsynligvis var finere enn alt det de som bodde der langs elva noen gang hadde sett. Enda mindre opplevd.

Jeg lurer litt på hva de tenker om turistene som sitter der og glor på dem. Ser elendigheten, eller iallefall den makabre forskjellen mellom fattig og rik. Likevel er det helst det jeg vil se når jeg er på besøk i andre land. Hverdagslivet altså. Slik det virkelig er.

Jeg vil ikke bare sperres inne på et 5-stjerners all-inclusive hotell. Følges trygt ut til hotellbussen som tar deg ned til kjøpesenteret som tilhører hotellet, for så å skysses trygt og godt tilbake bak murene. Murer som i noen tilfeller er bevoktet av bevæpnede vakter. For meg er det som å være i et fengsel, uansett hvor fint det er der inne.

Jeg vil ikke bare se glansbildet. Men det er også da en blir sittende igjen med alt for mange tanker. Om hvor urettferdig fordelt godene i verden er. Og ikke minst hvor heldige vi er, vi som tilfeldigvis er født og oppvokst i Norge. Til tross for at vi har et klima som er for spesielt interesserte ..