Tinnituskonserten piper helga inn

Denne ganga starta helga litt vel kjapt. Natta har vært elendig, har nesten ikke sove noen ting. Og nå sitter jeg her under et pledd og fryser. Sannsynligvis fordi jeg er så trøtt, men likevel. Jeg fyrer til og med i peisen, og merkelig nok så fikk jeg tent elendigheta ved første forsøk. Det er av sjeldenhetene, og sikkert en ting å være glad for. Da blir det iallefall fortere varmt her. Selv om jeg ikke helt tror at det er kaldt i utgangspunktet. Det er bare meg det er noe galt med.

Sitter støtta opp med puter helt opp til ørene. Har vondt i nakken og hodet. Øresusen brøler og egentlig holder jeg på å bli sprø! Det er vel på grunn av dette bråket i hodet jeg ikke har sove. Tror jeg. For jeg har verken hosta eller snufsa meg gjennom denne natta. Bare det er jo en liten sensasjon akkurat nå. Tyder på at det går fremover sikkert. Men følelsen av å være tett i toppen er påtrengende. Kanskje det bare er noe jeg må leve med. Det også.

Jeg har sovet til ti hele uka. Ikke i ett fra jeg la meg, for jeg er alltid våken minst fire ganger i løpet av natta. Bare kikker på klokka og ligger der og vrir meg. TIl og med uten at jeg er syk og hoster. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt. Ikke lett dette, men har jo god trening nå.

I dag sto jeg opp midt på natta. Det føles iallefall sånn. Ennå er det bekmørkt ute. Og stille. Om bare lydene i hodet ikke hadde vært her. Noen ganger er jeg villig til å gi vekk alt jeg har bare for å oppleve stillheten igjen. Den gode stillheten, som jeg såvidt er istand til å huske. Det nærmer seg vel snart 20 år siden sist det var stille her. Men jeg hadde jo på et vis vent meg til den lyden, helt til den tok et annet tonefall. Skarpere og mer hylende. Skrekk og gru.

Noen ganger skjønner jeg at folk ikke orker mer og gjør en slutt på livet på grunn av dette. Selv om jeg ikke helt hadde tenkt å havne i denne kategorien selv. Men jeg må innrømme at jeg føler meg helt handicappa til tider. På grunn av alt bråket jeg alltid hører på. Det er sykt slitsomt og jeg hadde nok vært et helt annet menneske om jeg slapp disse lydene hele tiden. Det verste er kanskje at jeg føler at ingen skjønner hvordan det er å leve midt oppi det. Etter at lyden forandra seg så verker det i ørene. Lyden er så høy at den gir utslag i en smertefølelse som jeg aldri har kjent før. Litt som trykket en kan ha når en har ørebetennelse, like før det går hull på trommehinna. Bare det at det ikke er noen betennelse her og dermed forsvinner ikke smertene når gørra renner ut.

Det er merkelig at det ikke finnes noe medisiner for tinnitus. Den som finner opp noe som kan hjelpe her kommer til å bli styrtrik. I våre dager kan en jo få en pille for det meste, hvorfor ikke for tinnitus? Gjett om jeg hadde svelga den tabletten med glede da? Kanskje det er for få menn med makt som har kjent hvordan det er? Jeg vil påstå at det er verre å ha tinnitus hele tiden enn å miste evnen til å ha sex. Men piller for det fins jo også.

God morgen forresten, og god helg til deg. :o)

1 kommentar
    1. Har litt tinisus selv så jeg skjønner hva du mener,men jeg greier å leve med det enn så lenge :))
      Las i familien om et helsekost som heter TONE er å få kjøpt på helsekostbutikker og skal redusere dei høge tonene i øret så det bare sitter igjen en mild sus.
      Har ikke prøvd det så kan ikke si mer om det,men det kan være en mulighet

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg