Slutt å se tilbake på saker og ting, ta heller turen videre rundt neste sving.
Noen er nysgjerringe på hva fremtiden vil bringe. Andre tenker ikke så mye på det. Jeg er vel noe midt i mellom. En skikkelig ubestemmelig type, vaklende, grublende, full av tanker, men likevel vil jeg egentlig ikke vite hva som ligger langt der fremme .. Jeg er faktisk av den oppfatning at det er godt vi ikke vet. Samtidig som en liten del av meg gjerne skulle visst likevel.
Kanskje kunne vi da ha forandret noe? Tatt litt styringa over dagene som kommer. Men tenk om det ikke så så bra ut, alt det der vi skal gjenom hver og en av oss, hva da? Hadde vi klart å stå oppreist om all elendigheta kom skyllende over oss som en tsunami? Alt på en gang. Nope, helt sikkert ikke. Mange hadde bukka under der og da, uten sjanse til å komme seg på beina igjen.
Jeg tror egentlig det er godt vi ikke vet. For jeg tror at om vi får litt etter litt, små eller litt større drypp med jevne mellomrom, så blir vi faktisk sterkere. Uten helt at vi vet det selv.
Jeg hadde garantert vært klissdau i dag om jeg hadde visst hva jeg skulle gått gjennom hittil i livet. Jeg hadde gitt opp for lenge, lenge siden.
Men hva skjer? De aller fleste reiser seg igjen. Etter at det verste sjokket og fortvilelsen har gitt seg fremstår vi som en enda sterkere utgave av oss selv. På godt og vondt.
Nå skal ikke jeg skryte på meg noe jeg ikke er. For jeg har vel på mange måter gitt opp opptil flere ganger. Nesten iallefall. Men likevel har jeg har alltid kommet kravlende opp til overflaten igjen, lurt meg forsiktig rundt neste sving, for å se hva som befinner seg der. I ren skjær trass. Eller i håp om at det er noe bedre, litt lettere, langt der fremme.
Noen ganger er det heldigvis det. Andre ganger blir det enda verre før det snur. Men etterhvert stabiliserer seg seg, vanligvis på et plan som er levelig for de flesta av oss. Men det som føles levelig der og da, det hadde noen ganger vært helt utenkelig for bare et par år siden.
Livet er jaggu merkelig .. og jeg er utrolig imponert over hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er.
Ville du likt å vite hva som venter deg i fremtiden?
Veldig bra skrevet 🙂 Jeg ville garantert ikke vite hva som venter bak neste sving… Og helt utrolig hva vi klarer å komme gjennom. (de fleste av oss..for noen klarer det ikke og velger en annen utvei dessverre)
Ofte er det små lysglimt også der det er vanskelig som gjør det lettere og komme seg over neste bakketopp
Jeg er glad for at jeg ikke vet hva som venter meg, vel heller vente på det, uansett om det er godt eller vondt.
De fleste som er rundt 50 har vel opplevd noe som har satt spor vil jeg tro, men de fleste kommer sterkere ut av det.
Klem 🙂
Bra vi ikke vet. Da hadde vi blitt tussete vil jeg tro. En får prøve å leve i nuet har jeg funnet ut. Det er iallefall her på godt og ondt
Det er faktisk ikke så lenge siden jeg satt her hjemme og sa att det er jammen godt vi ikke hvet hva fremtiden bringer.Hadde vi vist det hadde nok mange av oss ikke turt å føde barn eller funnet seg en livspartner,og noen hadde kanskje ikke turt å sette seg i bilen engang.
Nei det er nok best som du sier å få små dråper innimellom og ikke en hel bråttsjø på en gang
Om noen hadde fortalt meg når jeg var ung hvor strevsomt livet mitt skulle bli hadde jeg definitivt ikke levd idag. Men vi mennesker er heldigvis slik laget at vi tar det vi får og greier som regel å gjøre det beste ut av det. Idag ville jeg ikke ha byttet bort alle mine livserfaringer med noe som helst, det er det som har gjort meg til den jeg er idag. Takk for et bra innlegg! Ha en fortsatt fin dag 🙂
Må innrømme at det er mye jeg skulle vært foruten i livet. Men jeg er nå fortsatt her…….:-)
Klemz She 🙂
< Fremtiden tar jeg som den kommer, jeg leser aldri det som framsynte skriver heller, vil ikke vite. Tar hver dag og time som den kommer, følger magefølelsen:) Motgang har vi vel alle hatt vår del av, man skal etter sigende lære på motgang, mange gjør det ikke. Ha en fin dag:)
Nei fremtiden tar vi som den kommer, og vi kan alltids endre det vi ikke liker !! Jeg ville f.eks aldri tatt en gentest, hvorfor det ? gå i årevis og vente på en sykdom som kanskje kommer og være engstelig og redd, nei lev livet og nyt hver dag sier nå jeg :))
Motgang ja, det har jeg hatt mye av, men man bli jo sterk av det også, et par ganger har jeg fallt fullstendig ihop, men man må jo bare kare seg opp igjen, noen ganger kan man føle livet som ekstra urettferdig, da får man minne seg sjøl på alt det gode man har i livet og tenke på at det faktisk finnes de som har det verre.
Nei, jeg synes det er helt flott som det er, ta en dag av gangen 🙂 Kose seg i nuet, og bare ha små glede-seg-til forventninger, som kan bli innfridd 🙂 Ser ikke altfor langt fram, og ikke så mye bakover heller 🙂
Definitivt ikke:-) da tror jeg og jeg ville gitt opp – men det er vel det dette livet er og sterkere og klokere blir vi:-)