Førjulstia. Den koselige greia vettu som kommer rett før jula. De dagene og ukene som burde ha vært så fine. Hrmf! Er det virkelig noen der ute som med vettet i behold kan påstå at denne tia er så fantastisk?
Ikke jeg iallefall. Verken i år eller tidligere år. I år har dette vært sykt vanskelig. Kanskje fordi hodet mitt har vært helt andre plasser, formen har vært elendig og ikke en av de jeg skulle kjøpe gaver til hadde noen ønsker. Bortsett fra min søster og den yngre garde av nevøer og nieser da, det går som regel greit. Ikke kjøper vi for så store beløp heller her, to-tre hundrelapper bare, så om det blir litt tullegaver så gjør det ikke så mye, selv om jeg helst ikke kjøper tull. Eller gaver som ikke er sykt gjennomtenkt, som jeg vet mottakeren vil like og sette pris på, som er gøy å få .. Drømmemannen har irritert seg litt på “jakten på den perfekte gaven” .. han mener jeg bare skal røske med meg noe fra ei hylle og ferdig med det!
Men jeg kan ikke få til det der. Så denne shoppinga vår, som selvsagt skjedde i siste liten i år igjen, ble ikke så koselig som jeg hadde forestilt meg. Rammen rundt det hele er perfekt. Det snør og ute er det julestemning. Da jeg var aleine gikk jeg rundt og smådeppa fordi alle de andre så så lykkelige ut der de gikk med barn og mann og hanka inn gave etter gave. De smilte og lo og hadde det riktig så koselig. Trodde jeg iallefall. Vi smilte og lo litt vi også, på vår julegavejakt, men var det så sykt koselig av den grunn? Var det egentlig koselig i det hele tatt?
Nei! Mellom smilene og latteren var det mye frustrasjon og irritasjon. Jeg følte meg ikke så sinnsykt lykkelig der jeg gikk hånd i hånd med drømmemannen. Det var jo bare stress! Folk og kø over alt, trengsel og puffing. Verre enn Handelens dag, vinter- og sommersalget på en gang. Og slike dager går jo ikke jeg frivillig inn i en butikk! Men må man så må man ..
I mine rosenrøde drømmer om julegaveshopping var alt annerledes. Vi skulle gå hånd i hånd under girlanderne i Gågata, smilende se opp på hverandre med julestjerner i øynene, småkysse litt, ta en pause på en kaffibar (hvor alle posene skulle installeres da har jeg ikke peilig på), kanskje spise middag utpå kvelden på en restaurant ..
Ok, Marit, våkn opp!! Bare innse at dette ikke er virkeligheten. Så langt derifra!
Vi har vært sure og grinete begge to. Dette er jo rett og slett ikke gøy uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Joda, vi skulle ha begynt mye tidligere, litt etter litt iallefall. For siste uka før jul er alt stress, selv om en er i toppform sikkert .. men de foregående ukene har ikke mine tanker vært på pakkestadiet, for i mitt hodet har det vært fullt av andre ting og tang som har vært langt mer ukoselig enn denne shoppinga vi måtte gjennom.
Vi er kom i mål for et par dager siden. Trodde jeg. Både med gaver og mat. Men så må jeg bare ha litt mer til den, en liten ting til oppi der, en boks til det og bla, bla, bla .. nettopp for å få gaven til å bli tilnærma perfekt. Åååh! Jeg vet det, hvorfor kan jeg ikke bare la vær det der. Grunnen til at det blir så slitsomt er nok nettopp det. Meg altså. Som ikke klarer å ta de der kjappe løsningene innimellom, som alltid må strebe etter noe som befinner seg litt høyere oppe, litt lengre fremme. Det optimale. Som den perfekte gaven for eksempel.
Perfekt blir det jo langtifra likevel. Det er bare jakten på det perfekte som er så til de grader til stede. Mottakeren merker jo ikke at jeg har stressa livet av meg fordi jeg ikke gidder å gi det første og det beste jeg finner. Det skal være noe som de trenger, kan bruke, blir glad for, kommer til å huske hvem de fikk det av.
Det er mitt ønske iallefall. Men jeg synes jo jeg ser ungene som pakker opp den ene gaven etter den femtende. Hva husker de etter at alt papiret har landet på parketten og jubelen over gavene ligger som et brøl over alle de andre lydene i huset. De husker ikke en dritt! De aner sannsynligvis ikke hva de fikk av hvem og ikke bryr de seg heller. De har fått en haug med nye leker som de har kryssa ut i det ene lekebladet etter det andre. Leker de verken har brukt for eller plass til på rommet. Ikke i kjellerboden heller, for der er det allerede studd av alle de andre tingene som de har fått de foregående årene. Innimellom dukka det sikkert opp en del myke, kjipe pakker også, som de ikke ønska seg i det hele tatt, som de egentlig ikke har gidda å se på en gang. Kanskje ligger det enda noen sånne havveis inni papiret og muligens forsvinner det en pakke eller to når det blir sopt sammen i søppelsekkene etterhvert. Uten at noen merker det ..
Og det var den jula .. Akkurat lik alle de foregående, rent bortsett fra litt ekstra tankevirksomhet om helt andre, mer alvorlige ting. Slit og stress og kaos, og egentlig ble det ikke så koselig som en hadde håpt heller. Etterpå er en sjeleglad for at alle disse ekstra fridagene endelig er over og hverdagen kan begynne igjen. Den gode trygge hverdagen med knekkebrød og brunost, vann og normale middager.
Slutt på overspising og kakegnafsing, delfiakaker og marsipangriser. Slutt på oppblåste mager og vondt både her og der på grunn av all den feite julematen som en ikke er vant til. Hybelkaninene (de som befinner seg hos oss er nok de eneste som ikke ble utrydda, eller i det minste nedkjempet, før jul) kommer tilbake og roen senker seg som et deilig, mykt pelspledd over tilværelsen igjen. Forhåpentligvis.
Hipp, hurra en overlevde denne ganga også. Med det meste i behold, rent bortsett fra beholdingen på kontoen .. og den kommer til å bruke lang, langt tid på å normalisere seg igjen. Det er iallefall helt sikkert!
God jul til deg fra meg. ;o)
Ja sånn er det bare. Jeg går på juleshopping alene, ellers hadde jeg blitt sprø tror jeg
I dag blir nok en rolig dag her. Ungdommen sover, så det blir sen frokost og sikkert bare film og kos resten av dage
God jul videre 🙂
En god og fredfylt jul ønskes deg og dine!:) Klem fra meg her i Valdres og all snøen..;)
det er nok mye av sannhet i det du skriver,for mange iallefall om ikke alle.
Selv er jeg en nøktern person og kontoen krymper nok ikke mer no enn ellers i året.Jeg lærte tidlig og tenke slik du skriver og jeg tok tidlig grep og ble nøktern,det gjør att jeg kan nyte julen :))håper du får kose deg litt i jula selv om tingene ikke er helt som dei skulle vært nå om dagen :)klem fra connie
Ta vare på deg selv, og ghjør litt mindre til neste år….klemz Deveny 🙂
Jeg gleder meg også til jula er over for da kan jeg kose meg med fargerik og glad mat igjen 🙂 I mellomtiden får jeg bare smake og ikke stappe i meg alt det som jeg har gjort tidligere år. Jeg er enig med deg i at alt det gavestyret kunne jeg vært foruten, men vi har kuttet kraftig ned på hvem vi gir pakker til de seneste årene. Det har lettet litt, men fortsatt er det mye frustrasjon og stress. Synes julen på mange måter er blitt handelsstandens store fest…. I mellomtiden skal jeg synke sammen i en god stol og lese en bok (som jeg ellers aldri har tid til) tenne masse levende lys, og ikke ha dårlig samvittighet for noen ting. Ha en fredfull og glad jul! Juleklem til deg fra meg 🙂
men uffda, det høres i grunnen litt stusselig ut, jeg og jentene storkoser oss hvert år med alle programmene på NRK mens ribba koser seg i ovnen :))
Sirdalsrypa: Akkurat nå gleder jeg meg bare til den er over. Har aldri hatt noen tradisjon med å se noe som helst på tv etter at jeg ble voksen .. ikke en gang i jula.
I år har jeg sydd alle gavene til bonusbarnebarna, de største bonusbarna har fått gavekort og konfekt, jentene mine som fortsatt feirer jul hjemme får et par gaver de har ønska seg og ellers har vi voksne kjøpt oss møbler til nyhuset i julegave i lag 🙂 Enkelt og greit og resten av julekosen kjem av seg sjø i mårå med Disney og tre nøtter til Askepott på TV, gode tradisjoner som vi har år etter år :))
Senk skuldra Marit, det blir jul i år også :))
God jul til deg også!