Sikter ikke til verken meg selv eller andre jeg kjenner akkurat nå. For vi lever! Om ikke akkurat i beste velgående, så puster og eksisterer vi, og det blir sikkert bedre både for den ene og den andre etterhvert. Det pleier jo det.
Jeg prater om blomstene jeg fikk tilsendt til hotellet fra kollegaene mine. Den flotte buketten vettu, som plutselig sto der og lyste opp hotellrommet mitt da jeg kom tilbake fra et av de mange sykehusbesøkene jeg hadde forrige uke. Kunne jo ikke reise fra den der inne i storbyen helt aleine, så den ble med oss hjem. Får nyte den så lenge det er mulig, for nå ser det ut som om noen av rosene har gitt opp. Derfor måtte jeg bare forevige de på en litt mer tilfredsstillende måte enn det lar seg gjøre med iPhonen ..
Ellers kom dattera hjem i går. Ikke til oss, men til sitt eget hjem rett nedi bakken her. Ho orka ikke mer sykehus, og det skjønner jeg jo godt. Likevel pleier det jo å bli et sjokk å være hjemme, ingen som kommer inn for å høre hvordan det går, ingen å ringe på om en trenger mer smertestillende. Iallefall ikke noe som likner helsepersonell. Vi får bare håpe det fortsetter den rette veien, når tablettene blir trappa ned og hverdagen kommer tilbake. For det gjør den jo, sakte men sikkert.
Her er lufta gått ut av ballongen. Nå som jeg ikke trenger å ta meg sammen for andre lengre, så gikk det ikke så bra mer. Det var godt å bli holdt rundt og passa på litt, men det resulterte vel også i at all frustrasjon og redsel fra forrige uke har fått fritt utløp. Føler meg egentlig ganske teit, men jeg har jo dritt meg ut tidligere i livet også, så det er jo ikke noe nytt.
Paafyll:: Sorry. Var ikke i mine tanker at jeg skremte noen egentlig, men jeg ser jo det nå, i ettertid, at den overskriften kanskje ikke var helt god etter en tid som dette ..
Du må ikke skremme oss med slike overskrifter:-) Ta vare på deg selv n¨å – helt normal reaksjon som må komme….klem
Rosene er fortsatt nydelige…ofte det som he litt “skrammer” som e flottast..:-) Og du viser styrke ved å klare gi utslepp for egne følelsar. Ønske dej, drømmemannen din og di kjære datter ein fin tid fram mot jul! Klem
De rosene var nydelige… og de likner på dem jeg fikk på 50 års dagen min…
Men at lufta gikk ut av deg er ikke teit i det hele tatt, det viser at du er et menneske med følelser, og vi alle trenger en skulder å gråte på, det gjør at de innestengte følelsene som du har hatt inni deg kommer ut og det er bra for din egen del og familien din.
Husk at du har hatt en utrolig tøff tid og en gang må det ut og det er nå…mange varme tanker til deg…:))
først av alt vil jeg si att du har virkelig ikke drite deg ut hverken no eller før,slik har du ikke lov å si.Alle og enhver hadde gått på tå om barnet deres skulle gjennom en slik stor opperasjon uten å hvite utfallet,att hun fikk reise heim i dag betyr att ting går i riktig retning .Nå kan du senke skuldrane og nyte kvelden,ting tar tid men det verste er over :))
Du er ikke teit i det heletatt, du har bare fått en helt normal reaksjon på det du har vært igjennom. Fint å få det ut og fint å ha en armkrok å gråte i når en trenger det som mest. Fortsatt god bedring til jenta di! Nydelige roser, fin farge 🙂
Koselig å få en oppmerksomhet når det står på som verst 🙂 Håper ho kommer seg såpass nå at ho kan nyte advendtstida, ja du også 🙂
Jeg forstår at datteren din blir lei av sykehus, godt å være hjemme, ligge i egen seng osv.. Jeg håper hun klarer seg sånn noenlunde ihvertfall <3
Vet du, selv om det helt sikkert var vondt da det kom ut, da maskene kunne falle, så tenker jeg at det er veldig sunt for deg å få det ut. Du er et menneske, med følelser, og det er greit å la det renne over når du har prøvd å være sterk utad lenge. Et menneske som kan gråte/få ut følelser synes jeg er sterkere en de som holder igjen. Gir deg en GOD klem <3
Det er ofte slik, vi er sterke og står oppreist når vi må men når man kan slappe litt av så kommer alt kastende over en… Du er ikke teit og det er jeg helt sikker på at drømmemannen ikke synes heller! Du er sterk og kjempeflink mamma! Men du trenger også å bli passet på litt.
Nydelig farge på disse rosene, fikk slike i fjor , og de sto ganske lenge, men hadde ikke hjerte til å kaste dem, når de var så fin farge.