I dag kom de stupende ut av skapet. Alle de som har søkt om sluttpakker. Hele 27 av mine kollegaer er villige til å gå fra arbeidsplassen helt frivillig, og det bare med tre måneders lønn mer enn om de hadde fått sparken. Rart. Hadde de enda lokka med et år eller to. Da kunne kanskje jeg også klart å få meg en jobb før pengene tok slutt! Men på tre måneder ..
Det er en rar dag. Burde vel egentllg ha vært glad for at såpass mange tror det er et liv utenfor denne bedriften, for da kan det jo være det stemmer. At ikke alt er så ille som jeg innbiller meg, om det verste skjer og jeg står uten jobb om noen uker. Men å gå frivillig, nei der går grensa!
Jeg tør rett og slett ikke. Jeg har ikke lyst. Jeg vil egentlig bare jobbe her til jeg skal gå av med pensjon. Det er trygt og godt, jeg gleder meg stort sett til å gå på jobb hver eneste dag, selv om jeg ikke er helt fornøyd med utviklingspotensialet jeg har vært vitne til så langt. Kanskje blir det bedre for de av oss som blir igjen her etter at slaktinga er over?
Det høres for godt ut til å være sant. Selv om det ble sagt på et møte i dag at de trodde de skulle klare seg uten oppsigelser. Jeg tror det ikke før jeg får se det! Nå har vi blitt langpint i en hel liten evighet, og så viser det seg kanskje til slutt at alle bekymringene og de vonde, skumle tankene har vært forgjeves?
Jeg synes ærlig talt disse avhopperne som går nå er dritkule! De bare kutter navlestrengen på et vis. Sviiiiiiiitsj. For det er vel omtrent slik det kjennes ut når en sier takk for seg i en bedrift som har vært ens andre hjem i nærmere 20 år. Faktisk var jobben det eneste trygge, gode jeg hadde i flere år etter at jeg ble skilt, og hele livet mitt ble snudd på hodet. Om jeg ikke hadde hatt den kunne jeg nok ha pakka sammen for lengst. Jeg hadde garantert ikke bodd i dette huset jaffal.
Jeg synes ikke dagens arbeidsmarkedet ser så lyst ut. Spesielt ikke for en avdanka typograf. Journalister har liksom litt flere bein å stå på. De færreste vet jo ikke engang hva en typograf er for noe. Grafiker er et mer nymoderne ord. Kort fortalt er det vel rett og slett et annet ord for nerd. En nerd med sans for design, som ikke har noe imot å sitte og glo på en pc-skjerm halve døgnet. Om bare lønna er bra nok da, for den er vel de aller fleste ganske avhengig av.
Til og med folkene fra nav trodde at en bedrift som dette bare besto av journalister. De snakka som om vi var 200 av samme art som satte der og lytta. Jeg orka ikke si noe. De hadde sikkert ikke skjønt det uansett. Når tre representanter fra samme kontor, som har vært ansatt i hhv. ti til tjuefem år, ikke finner ut av sin egen nettside .. vel, da er det vel egentlig dødfødt i utgangspunktet.
Jeg ønsker alle de som nå står på nippet til å finne ei ny hylle i livet lykke til. Jeg håper det går bra. Sannsynligvis gjør det det. Men jeg som har mista litt troa på at jeg virkelig duger til noe annet enn det jeg har gjort de siste 17 årene, jeg klorer meg fast ennå en stund, prøver å tenke positive tanker og håper at jeg fortsatt har en jobb her når jula er over. Hvis ikke … vel, da får jeg vel manne meg opp til en samtale med en eller annen fra nav-kontoret likevel. Og bare det er jo nesten en jobb i seg selv!
C: Fra det allmøtet hvor nav også var til stede .. og en kollega påpekte veldig tydelig at det kun skilte tre måneders lønn for de som valgte å søke om sluttpakke, og de som evt. blir bedt om å gå til til slutt i prossessen.
huff håper du slipper nav “trollet” (hvor jeg ikke har gode erfaringer) og at alt ender bra:0) stoor klem fra sarp og nyt dagen så godt det går
Håper dte går bra med deg…skal krysse fingrene …
He he dersom du har vært over 10 år I Fvn hadde du gått med 10 mnd full lønn om du hadde søkt frivillig sluttpakke…… Flere av de som har søkt går jo ut med ca 10 mnd full lønn….. Så hvor du har “3 mnd mer enn om de hadde fått sparken” lurer jeg på hvor du har fra……???
Vi er i samme situasjon på jobben min for tiden, og det står stor respekt av de som i voksen alder tør å ta sluttpakker… Det verste er at når/hvis man overleverer omorganiseringen så går det et par år så er det påan igjen.. Sånn har det vært hos oss de siste 10 årene.. Ikke noe annet å gjøre enn å henge i stroppen å være med på alt de vil ha oss til å gjøre :o))
Håper virkelig at du beholder jobben som du liker så godt! Og at du slipper å ha noe med NAV å gjøre. Jeg er et positivt menneske, men med amatørene på NAV hadde jeg ikke en eneste positiv opplevelse. Jeg krysser fingrene for at du blir i jobben, men sannelig er det mange tøffinger som tør å si opp og bare få lønn i tre måneder. Ha en fin kveld, Marit 🙂
hva skal en si annet enn att jeg ønsker dere alle virkelig lykke til og jeg håper inderlig att du får beholde jobben din,så får dei gå dei som tørr håpe på noe nytt