Jeg vegrer meg litt for å legge meg for tia. Igjen. Selv om det er en stund siden jeg har hatt det slik nå, så har det kommet sterkt tilbake den siste uka. Jeg får jo ikke sove likevel, hva er da vitsen med å legge seg liksom?

Det er ikke det at jeg ikke er trøtt. For det er jeg. Stuptrøtt egentlig. Men likevel ligger jeg bare der, time etter time. Ved siden av drømmemannen, som snorker og sover i vei. Helt upåvirka av kjærringa som snur og vrir seg halve natta.

Det er ufattelig mange lyder i en mann! Kan
ikke helt skjønne at det er mulig å få ut så mange forskjellige lyder av et og samme hull, fortrinnsvis det ganske høyt oppe, litt under midten i ansiktet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Egentlig burde han nesten hatt medalje. Han puster, plystrer, burer, hveser og virkelig uler, innimellom både på inn- og utpust. Noen ganger har det vært like før jeg har satt i gang opptak med mobiltelefonen. Bare sånn for å bekrefte at det ikke bare er et bittelite grynt innimellom. Det er ikke en liten bagatell liksom, som bare har vokst seg diger fordi jeg ligger der i all min våkenhet. Men gjett om han hadde våkna da? Garantert!

Det er omtrent som når en prøver å skifte kanal på tv’n. Mens drømmemannen sover. Eller hvilken som helst mann, for den saks skyld. Da våker han vettu! For det går jo ikke an å skifte kanal når han er midt i en film! Hmmm .. noen som kjenner tegninga? Midt i en film liksom, han fikk vel såvidt med seg første fjerdedel før Jon Blund overtok ..

Jeg er helt overbevist om at menn har et helt speiselt sovegen. Om de føler det trengs så sover de bare litt, det være seg i sofaen, i stolen, på flyet, i bussen, eller hvor de måtte befinne seg når behovet melder seg. En timinutters er visst veldig greit innimellom. En tretimers likeså. Og likevel går det ikke ut over nattesøvnen.

Urettferdig, mer er det ikke å si om den saken!