Det er så tungt ..

Gleden ved å gå på jobb har stagnert. Det er en merkelig følelse å entre dørene der, i disse omorganiseringstider, oppsigelsestider, kall det hva du vil. For mange av oss betyr det store omveltninger i livet. Mange har vært ansatt her sykt lenge. Jeg er ikke blant de mest trofaste, selv med mine snart 17 år. Jeg har nesten gleda meg til å gå på jobb hver eneste dag i disse årene. Bortsett fra noen få unntak, men da har det helst vært helsa, eller problemer i privaten, som har gjort at jeg har vegret meg. Det har vært flaut å vise hvordan jeg egentlig har hatt det ..

Nå er det noe ganske annet. Det er rett og slett ikke koselig lengre! Jeg har mista piffen, pågangsmotet, lysten og gleden til å bidra med noe. Legge sjelen i arbeidet, liksom. Det er ikke verdt det. Og det er ikke bare meg som har det på denne måten heller. Vi er blitt en gjeng med litt tiltaksløse arbeidstakere som venter på dommedag.

Og den kommer. På mange måter litt for kjapt, selv om jeg synes dette minner mest om langpining dette her ledelsen holder på med nå. Langpining og uutholdelige dager. Blir det meg, eller naboen? Vi vet jo at inne i vår lille deskavdeling er det tre, fire stykker, av totalt 15, som mister jobben før nyttår. Vi skuler vel ikke akkurat på hverandre, men vi lusker litt rundt i vår egen lille boble, uten å prate så alt for mye med sidemannen. Ikke mer enn nødvendig egentlig .. for hva skal en egentlig si?

Uansett hvem det er som må gå så blir dette rart etterpå. Tilsammen 40 av i underkant av 200, når en ser hele medihuset under ett, er sykt mange. Når så mange må ut, hvordan blir det da for de som sitter igjen etterpå. Hvordan blir dagene levelige? Kommer de resterende til å jobbe seg mest ihjel? For ingen tør vel si noe som helst fremover nå, i redsel for å bli kasta ut. Derfor kommer det nye skiftplaner og opplegg på det meste, uten at noen protesterer på det som blir foreslått fra de høye herrer som styrer skuta.

Om vi ikke er organisert sa du? Joda, det er vi nok alle som en. Men hjelper det noe? Min fagforening, eller klubb da, har gått i dvale for lenge siden. Det eneste de stiller opp med i denne vanskelige stunden er et julebord! Sist gang det skjedde var vel for omtrent 15-20 år siden ..

Ingen vet hva fremtiden bringer. Jeg er jo klar over det. Men litt stabilitet og sikkerhet i livet hadde jo vært greit .. både privat og jobbmessig, eller iallefall på en av plassene. Jeg føler jeg står fast i ei hengemyr. Hvor lenge det kommer til å vare er ikke godt å si. Kommer jeg fortsatt til å stå her etter at 2012 er over, eller er jeg forsvunnet ned i dypet, mens alt det trygge, gode, ble omgjort til en drøm, noe som var .. som gjorde at livet mitt var tilnærmet perfekt. Eller klarer jeg å følge med til neste nedskjæring kommer, innen et år eller to? For dette er nemlig bare begynnelsen ..

Sykdom og økonomisk usikkerhet .. that’s 2012. Året da det meste gikk galt ..

5 kommentarer
    1. Ikke morsomt – ikke vanskelig å forstå og en sånn seigpining kan vel ihvertfall ikke være nødvendig. Krysser fingrene for at det ikke er deg (og ikke naboen heller) – tvi tvi for at 13 SKAL bli et godt år!!

    2. Skjønner godt at du har mistet gløden siden jobben er blitt så usikker. Ikke noe moro å ha arbeidsledighetsfrykten hengenge over seg.
      Håper det går bra for deg selv om det er en tragedie for de som rammes.
      Klem 🙂

    3. Åhh, jeg føler sånn med deg. Det er så utmattende å ha det sånn og så veldig smittsomt i et sånt miljø. Ledelsen skulle bare visst hva de utsatte sine medarbeidere for. Ønsker ingen så vondt. Har vært der selv, og mannen min som jobber i SAS har det hengende over seg hele tiden. Der er veldig slitsomt og stjeler livslyst og glede. Skulle ønske at man til tider kunne gi litt mere F, og glede seg over dagene som er uten å måtte gå rundt å føle en sorg for det som kanskje kommer til å ramme en selv… Ønsker deg ihvertfall en fin og glad dag, og at du kan tenke på og se andre ting som er gode og verdifulle rundt deg. Å endre fokus er ikke alltid like lett, men det går an. Klem til deg fra meg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg