Vi skal på oktoberfest. Sammen med de fleste andre i Cognacklubben Sør. Bord til 20 er bestilt og her skal både bratwurst og øl nytes. Også for meg. Jeg som nesten ikke har spist på tre uker. Som fortsatt bare spiser normal mat, i ekstremt små porsjoner, en gang daglig, og ellers bare shaker. Jeg som til nå har gått ned 7 kilo, og egentlig er veldig fornøyd med det. Jeg som bare har drukket vann og litt te, i tillegg til denne shaken, jeg skal ha øl. Og vin. Og til og med ei pølse eller to. En særdeles planlagt “sprekk” altså! Lurer på hvordan det skal gå ..

Jeg føler meg veldig mye slankere enn for
tre uker siden. Men jeg ser jo i speilet at så fantastisk mye forskjell er det vel egentlig ikke. Eller er det det? Sju kilo er jo ganske mye ..

Beina er nesten som nye. Vannet og hevelsene er vekk. Det gjør ikke så vondt lengre, verken her eller der. Jeg er ikke flau for å vise frem legger og ankler mer. De begynner å se ut som mine “gamle” bein, de jeg en gang var så stolt av.

Knoklene på hendene er kommet frem igjen. Jeg kan se at det faktisk fins bein under huden der. Det som i det siste bare har sett ut som en hoven ball når jeg har knytta nevene. Ringen henger ikke helt fast lengre. Jeg kan snurre den rundt, ja, kanskje kan jeg til og med få den av om jeg jobber litt med saken. Men det har jeg igrunnen ikke tenkt å gjøre. Ikke med gifteringen, bare de andre går av og på etter humør og klesvalg.

Det føles som om det er sykt lenge siden forrige fest. Vi har mest vært hjemme i det siste. Gått litt i hi med alle de triste tankene. Men i dag har jeg tenkt å legge de igjen i ganga når jeg går ut døra, om en halvtimes tid. I dag har jeg tenke å ha det gøy, sammen med gode venner. Og mange andre som jeg ikke kjenner. Så får morgendagen komme når den kommer, med øresus, vondt i hodet og det som verre er ..

Jeg skal på fest – fordi jeg fortjener det! ;o)