Egentlig synes jeg dette har gått veldig greit, så langt. Det blir nok verre når jeg skal ut blant folk, være hjemme på kveldstid, sitte i sofaen sammen med drømmemannen, når ha bare blir litt sulten, og finner seg et eller annet som for meg ser ut som mat nok til minst to, tre personer .. Litt sulten, det blir han ofte, min godeste drømmemann. Uansett når tid på døgnet det er, og da må jo kroppen få det den trenger, vettu!
Noen ting er tydeligvis mye lettere når en er aleine størsteparten av døgnet. Som det å slanke seg for eksempel. Da er det ingen fristelser i nærheten, ingen gode matlukter i huset, ikke noen som sitter rett ved siden av og bare stapper ned.
Jeg har aldri vært av den typen som trøstespiser. Nei, her spises det i godt selskap, fordi jeg koser meg. Dermed er det ikke bare å kutte ut på en hel haug med usunt godis en stapper i munnen. Dette blir virkelig å legge om hele livsstilen.
Akkurat det høres ikke så fristende ut. For det er jo så mye godt der ute. Jeg har en mann som elsker å lage mat. Som er sykt god til å lage mat og vi koser oss glugg ihjel innimellom. Det merkes både på livlinjen og kontoen. For vi har et enormt matbudsjett. Vi har sykt mye god mat, midt i uka. Mat andre hadde spart til helga. Det fins liksom ikke noe grense mellom ukedagene og helgene hos oss. Alt er like flott og fett.
Fett ja! Det blir gjerne det når det er mannfolk som lager maten. En dæsj smør for en mann er ikke helt av samme størrelse som for ei dame. Og skikkelig feit, god gammeldags fløte må til, i de fleste sauser og supper. Det har jeg iallefall lært meg de siste årene. Kanskje ikke rart alt smaker så mye bedre heller da. Bruke lettprodukter er en helt fremmed tanke, skjære ned litt på ting og tang for å gjøre det litt sunnere er også helt uaktuelt..
Mulig jeg må begynne å lage maten selv igjen. Det var sunn god mat, ikke noe i veien med den, men må innrømme at det ikke var så avansert til hverdags som det vi har nå. Det er ulempen med å ha en mann på kjøkkenet. En mann som kommer hjem fra jobb to timer før meg, som har middagen klar når jeg er ferdig.
Nå sitter jeg her med shaken min. Sjokolade denne ganga. En dobbel en. Jeg våkna kl. 5 med en syk hodeverk, måtte bare legge meg igjen etter å ha tatt en pille. Så jeg rakk ikke helt frokostshaken kl. 8 kan du si. Derfor altså.
Fem shaker om dagen er helt greit. Jeg kjenner ikke noen sultfølelse heller. Så det lover jo bra for de resterede 11 dagene på denne måten ..
Jeg merker jeg kvitter meg med masse vann. Akkurat det er mildt sagt litt irriterende, spesielt i natt da jeg måtte opp to ganger!! Men det går kanskje over det også etterhvert, stabiliserer seg litt eller noe sånn. For her var det iallefall masse vannreserve å ta av, det har jo omtrent skvalpa når jeg har gått de siste månedene. Beina kjentes ut som hovne vannfylte stokker, og til og med under føttene var jeg hoven! Foreløpig merker jeg ikke den store forksjellen. Men har stor tro på at det kommer til å hjelpe, etterhvert.
Oppsummering: Alt går greit, er ikke sulten, men har litt vondt i hodet.
You go girl!