Au!!

I dag er en sånn dag. En sånn som jeg så gjerne skulle vært foruten. Hoven i alle ledd, væskefylt i beina, hender og sikkert ellers også. Stivt og vondt. Det betyr at i dag blir det ikke gjort noe særlig her på hytta før jeg må på jobb. Og det er da jeg blir så sykt irritert!! Hvorfor klarer jeg liksom ikke å stå på sånn som før? Herregud, jeg er da ikke gammel? Men dette er temmelig selvforskyldt egentlig. Jeg har jo kjent at det har kommet, men jeg har bare bitt tennene sammen og prøvd å fortrenge deg. Selv om jeg vet at jeg ikke kan stå og male i fem, seks timer før jeg går på jobb har jeg gjort det i noen dager nå ..

Jeg vil jo så gjerne bli ferdig! Dessuten blir jeg mer stressa når jeg ikke gjør noe. Bare tenker på alt jeg burde ha gjort. Jeg klarer ikke bare legge meg i horisontalen på solsenga, lukke øynene og nyte sensommeren, stillheten og roen her ute, nå som alle andre er flytta hjem igjen.

Slappe av. Jeg trenger et slappe-av-hormon eller noe. Som gjør at jeg kan nyte og kose meg, uten å måtte gjøre noe hele tiden. En dag til kos, en dag til jobbing. Eller iallefall litt mer fordelt enn det er nå. For nå står jeg bare på til kroppen protesterer, og da klarer jeg jo ikke heller å kose meg. For da gjør det vondt over alt, og jeg blir så forbanna for at jeg ikke bare kunne stått på noen dager til og blitt ferdig med det ..

Men ferdig? Blir en noen gang ferdig? Nei, jeg tror ikke det. For det dukker jo stadig opp et eller annet prosjekt her. Innimellom alle de andre må-gjøre-tingene. Misunner de litt, de som bare kan kalle inn til en aldri så liten dugnad .. og så, vips, så var det unnagjort. Etterfulgt av noe god mat og drikke og en hyggelig sammenkomst. Hadde jo egentlig bare trengt å være fire, fem stykker, så kunne hele hytta vært malt på noen få dager.

Men jeg har en mann som ikke vil ha hjelp! Han kan ikke samarbeide med noen, tydeligvis. Jeg har en skjønn svigersønn som mer enn gjerne kunne kommet og hjulpet, han har vært klar lenge .. Kanskje har vi til og med noen venner som hadde stilt opp, om vi hadde spurt. Men det gjør vi jo ikke. Vi trenger ikke hjelp!

Halloooo! Vi hadde jo vært ferdige for lenge, lenge siden om vi bare kunne fått litt fortgang i dette her. Og det nytter ikke å si at en ikke orker å gjøre noe etter jobb fordi en er så sliten. Da kan vi jo likegodt bli boende her til neste sommer! Ja, egentlig kan vi jo bare selge hele huset, for vi har tydeligvis ikke kapasitet til mer enn en plass lengre.

Jepp, jeg er litt irritert også, egentlig. For at alt går så seint. Helgene kommer for sjeldent, og forsvinner så fort igjen. Det er jo måte på hva en rekker på en lørdag og søndag. Dessuten vet jeg jo at andre mennesker klarer å vaske en vegg eller slenge på litt maling, selv om de er yrkesaktive ..

Puuuuuh! Pust inn, pust ut .. Sånn ja. Roe seg ned litt nå ..

Heteturene har forresten vært ganske fraværende i det siste. Og det er jo positivt. Jeg er varm, men ikke mer enn at det er ganske praktisk. Slipper å fryse, slipper å kle meg så mye. Kanskje holder denne overgangsalderen på å forlate meg nå? Det hadde jo ikke vært så dumt, egentlig. Får ta en tur til legen når vi flytter inn fra hytta, for å ta en ny blodprøve. Om jeg har tid da .. for hjemme ligger huset midt i en jungel og der er det mye som må gjøres der! Når vi bytter bopel. En gang om noen uker. Forhåpentligvis før snøen kommer ..

5 kommentarer
    1. solkro: Takk. Nei, vet ikke hvorfor det gjør så vondt over alt. Vet ikke om det er leddene en gang. Men ho som jeg gikk til massasje hos mente det hadde noe med lymfødemet å gjøre, jeg hovner opp og blir litt mindre bevegelig liksom .. Har ikke vært til massasje på et år nå, fikk jo henvisning, men ingen kan jo ta meg inn likevel. Alle er så overbooka. Og når jeg må sloss for en time, nei, da gidder jeg ikke ..
      Skulle gitt mye for å bare vært hjemme i kveld, istedenfor på jobb.

    2. Kjenner meg igjen her ja har jo også en gubbe som skal klare alt selv,er jo bra hetetoktene er på retretten , får du noe vettugt svar hos legen om hvorfor du verker i leddene for det får ikke jeg, har forøvrig hatt en ny betennelse i brystet ikke noe svar på hvorfor det er sånn her heller, nei disse legene 🙁
      Håper du får en bedre dag imorgen,
      Goe knib<3

    3. Kjenner igjen meg i dette, jeg blir også så j…. irritert når kroppen setter grenser for hva du orker å gjøre og når ting går altfor seint. Jeg har vel på en måte resignert når det gjelder dette og funnet ut at dette er hverdagen for meg så får de andre gjøre det på sin måte. Ikke enkelt dette.. Ønsker deg bedre dager og sender deg en klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg