I dag har jeg jobba som en helt! I sju lange timer har jeg stabla ved, noe som selvsagt resulterte i at jeg nå har vondt over alt. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke klarer å stå på mine egne bein. Typisk meg, i følge drømmemannen, jeg har aldri skjønt mine begrensninger. Selvsagt må jeg holde på til alt er ferdig. Men hvem hadde det gått ut over om jeg hadde stoppa da jeg var halvveis? Ikke noen .. Likevel gjør jeg samme feilen gang på gang. Står på til jeg nesten stuper ..

Jeg har ikke tall på hvor mange småkryp jeg har ødelagt hjemmet til i dag. Munkelus, edderkopper, tusenbein, maur i diverse størrelser .. stakkars små. Nå har jeg ødelagt bopelen deres. Røska huset opp med røttene og flyttet dem til helt ukjente farvann. I en ny vedhaug milevis (ut fra deres målestokk) fra der de bodde inntil i dag morges. Faktisk har jeg nesten litt dårlig samvittighet på grunn av dette .. Sikkert bare fordi jeg er så sliten, det er nok gått over i morra. Empati er en fin egenskap, men det får da være grenser!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå som veden er samla på ett sted så kan jeg få ordna litt på baksiden av hytta. Denne ganga har vi til og med støtta opp elendigheten, så forhåpentligvis så står det her, inntil det er brukt opp. Og akkurat det kan ta tid, det eneste vi fyrer på her ute er stampen ..

Synes ikke denne vedstabenen ser så nydelig ut heller. Kanskje jeg må prøve å pynte litt på den, eller de nærliggende områdene.

Ellers går det fremover i grillbua. I morra skal vi kjøpe kledning og panel og når det er på plass begynner det straks å se bedre ut her. Gleder meg stort til det er ferdig. :o)