På sykehuset i går gikk det egentlig greit. Dattera var inne i MR-maskinen i over en time. En skrekkelig lang time. Kanskje aller mest for meg som satt på ganga og venta. For jeg hater sykehus! Atmosfæren, lukta, dører som åpnes og lukkes, syke folk, skada folk. Hadde det vært noen andre enn mitt barn dette her gjalt, så hadde jeg aldri sittet der oppe så lenge, bare for å vente. På en eller annen måte klarer jeg å fortrenge panikken mens det står på. Men den ligger der og ulmer, rett under huden. Etterpå, når jeg ikke trenger å oppføre meg som et voksent, avbalansert, sivilisert menneske med forstanden i behold .. ja, da ser det ikke fullt så flott ut. Men jeg kan da ta meg sammen, om jeg absolutt må, og godt er det!
Hovedpersonen hadde sovna. Dermed var ikke denne timen så langdryg for henne. Da ho var ferdig fikk ho beskjed om at fastlegen nok hadde svaret dagen etter. Enda dama vi først prata med, i resepsjonen, mente det kunne ta en ukes tid.
Litt skummelt, en vet jo liksom ikke om en skal ta det positivt eller negativt det der ..
I dag morges ringte de fra sykehuset. Ho måtte komme opp igjen for å ta EEG-undersøkelsen, og det til fredag. Det hasta, siden ho skulle videre til Rikshospitalet. Da ho spurte om det hadde noe med MR-undersøkelsen å gjøre, siden det plutselig gikk så kjapt, fikk ho bare til svar at det kunne de ikke svare på .. Greit nok at en lege må gi slike beskjeder, men kunne ikke kjærringa i andre enden ha brukt huet litt da og sagt at det var fordi de hadde fått en avbestilling elle noe?
Nesten hele dagen gikk uten at noen lege ringte om resultatet. Enda de hadde fått det, både på sykehuset og hos fastlegen.
Jeg tror ikke jeg har vært så redd i hele mitt liv! Jeg har sittet på do på jobb og bare latt tårene renne. Jeg har bomull i hodet og klarer ikke konsentrere meg. Hvordan har da dattera det, det er jo tross alt henne det gjelder .. På en eller annen måte virker det som om ho klarer å fortrenge det. Iallefall når vi er sammen. Min skjønne, tapre, flinke datter. Jeg er så stolt av deg. Mens mamma snart faker ut er du temmelig avbalansert og rolig .. hvordan er det mulig?
Vel, vi trengte ikke ha vært så bekymra i dag. For prøvene viste det samme som sist. At de mest sannsynlig tror svulsten er godarta og at den ikke har vokst. Takk Gud for det! Lurer på om ho aner hvor bekymret vi ble ho der i telefonen ..
Helsevesenet i Norge er sikkert bedre enn de fleste andre steder. Men det likner igrunnen litt på nav. Ingen snakker med hverandre og den ene vet ikke hva den andre gjør. Og omvendt. Etter min mening synes jeg de først burde ha informert om MR-resultatet fra i går, og så ringt og fortalt om den ledige timen. Tenk så mye vi ville vært spart for i dag da. Tenk så annerledes denne dagen kunne blitt. Den kunne nesten ha blitt fin, for i dag skinner sola fra skyfri himmel til og med ..
lulltove: Takk. Men tror ikke jeg kan puste letta ut før dette er over ..
Huff, den ventingen kan nesten ta knekken på en… Lettelse når beskjeden er bedre enn forventet :o)) Vi har nok et ganske bra helsevesen i Norge, men det med å gi beskjed er de ikke alltid like flinke til, dessverre!!
Det verste er å vente på svar…. Det vet jeg mye om. Godt at resultatet ble bedre enn fryktet da. Nå kan du puste lettet ut… Ha en god natt! Klem til deg fra meg 🙂
Skikkelig ille å måtte gå slik å vente og grue for det verste, men nå få vi bare håpe at resten går greit og smertefritt 🙂
og du vet, om ho hadde fallt sammen hadde du vært sterk, nå var ho sterk for dere begge !
Uff så trasigt dette hørtes ut da,jeg er helt enig med deg hvorfor ringe og gi beskjeder som om en var døden nær.
Nei helsenorge har nok masse å lære,det burde være i alles innteresse att pasient og pårørande fikk tidlig innformsjon rett fra legen