hits

Onsdagstema - Lunsjställe

Fra et skolebesøk i Gambia for noen år siden.
Ungene var kjempestolte over at de fikk varm mat på skolen
og viste oss gladelig kjøkkenet der maten ble tilberedt.

Inne på kjøkkenet så det slik ut, ikke helt som hos oss.
Tror nok Næringsmiddeltilsynet hjemme hadde stengt dette kjøkkenet
øyeblikkelig om de hadde kommet inn her:



Flere bilder fra onsdagens tema finner du her:


Ha en fin dag!
:o)

7 kommentarer

fruensvilje.blogg .no

28.03.2012 kl.11:18

nydelige bilder Marit.Selv om kjøkkenet var primitivt så såg det reint ut med tanke på hva dei har å hjelpe seg med.

Vi som bor og lever med all den luksusen vi trenger kan virkelig ha det verre,det er bare å følge med på Helstrøm rydder opp.

Ønsker deg en fin dag

ernashus

28.03.2012 kl.11:46

Flotte bilder! Vi lever i en verden full av kontraster, dette var ihvertfall helt annerledes enn det vi i Norge forbinder med et lunsjsted! Ha en fin dag, Marit - klemmer :-)

Erik Semlan

28.03.2012 kl.11:48

Onekligen helt andra förutsättningar där i Gambia jämfört med här hos oss.

Ser primitivt ut, men säkert gjorde de god varm mat till barnen.

Spännande besök, blir nyfiken på varför du var där...

Dina bilder ger perspektiv, så intressant att se.

Birgitta . FOTO chip

28.03.2012 kl.12:01

Vilket spännande lunchställe - det var gott att se :)

solkro

28.03.2012 kl.12:10

Du setter virkelig fingeren på hva som er viktig:

Flott bilde

Ha en fin dag og Goe knib<3

Lena o Tommy

28.03.2012 kl.12:43

Så fint att få se ett så annorlunda lunchställe i en annan del av världen!

llhertz

28.03.2012 kl.23:59

Ett storfint inlägg och en påminnelse att världen ser så olika ut för oss människor.

Ungarnas stolthet är väl befogad!

Skriv en ny kommentar

Marit

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en liten utfordring. Men stort sett går det greit. Heldigvis. Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015. Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha blitt fortalt av den ene legen etter en andre at jeg hadde verdens verste overgangsalder, så viste det seg etter ti år at det ikke bare var den som satte en stopper for mitt normale liv. Men fibromyalgi. Og med den diagnosen på papiret mista plutselig alle legene interessen ... så da sitter jeg her da.

Kategorier

Arkiv