Det blir bedre utover dagen .. sikkert ..

Jeg er faktisk på jobb. Formen er litt laber, varm og kald om hverandre, alt ettersom hvor langt virkningen av tablettene er kommet. Men det går bedre enn i går, for jeg har hatt vett til å fylle på når virkningen av siste inntatte ibux/parecet-blanding holder på å forsvinne ut av systemet ..

Egentlig hadde jeg bare tenkt å bli hjemme. Fikk dusja, stelt meg og satt der og venta til tablettene skulle gi ønsket virkning, da det tikka inn en sms fra sjefen: – Frisk og rask igjen?

Vel, da lurer en ikke lengre, for å si det sånn. Da kryper en ut i bilen og kommer seg avgårde, iallefall om en ikke er helt sengeliggende. Og det var jeg jo ikke. Ikke akkurat da. Jeg var jo til og med ferdig kledd og sminka og alt ..

Jeg hadde nok muligens hatt bedre av en dag under dyna. Eller iallefall under teppet på sofaen. Kjennes sånn ut, om jeg skal være heilt ærlig. Men sånt bør en jo rett og slett bare fortrenge om en ikke har tenkt å bli sengeliggende. Eller stempla som deprimert. For hvem har ikke vondt litt sånn rundtforbi, når en nærmer seg 50, om en bare leiter godt nok etter symptomer ..

Det der overskuddet som jeg trodde var innen rekkevidde det forsvant igjen. Men jeg har ikke gitt opp, det fører ikke noe godt med seg iallefall. Og om jeg går til legen så får jeg jo bare beskjed om at jeg er psyken det er noe galt med, og at jeg kanskje burde snakke med en psykolog. Så dit skal jeg ikke heller. For deprimert er jeg ikke!

Når formen og helsa spiller på mitt lag så har jeg det helt perfekt. Jeg takler både øresus, vonde, hovne, skvalpete bein, hodeverk og utslitthet så godt som noen. Men joda, jeg er redd for at jeg skal bli så sykelig igjen som jeg var. Feile noe hele tiden. Være utslitt uten grunn. Kanskje er det litt dumt at jeg trekker strikken så langt – igjen. Ikke gir etter en dag eller to, for å hente meg inn igjen. Bare kjører på liksom.

Tror det har noe med oppveksten å gjøre dette her. En skulka ikke skolen om en var oppegående. Om en klarte å komme ut av senga og inn i klærne. Da kunne en også klare å komme seg avgårde til dagens gjøremål. Og om en ikke klarte det, så var det iallefall uhørt å gjøren noe annet enn å slappe av den dagen. Å gå ut, eller få besøk av venner, det kunne en bare glemme. Var en syk så var en syk, også etter at skolen var slutt.

Som regel blir det jo også bedre utover dagen. Mente mine foreldre. Og joda, de hadde jo rett. Om en bare venta lenge nok. Og når en hadde holdt ut såpass lenge at halve skoledagen allerede var passert, ja da kunne en jaggu holde ut de resterende timene også. For dagen var jo tross alt snart slutt. Iallefall skoledagen. Og da kunne en gå hjem og legge seg, under dyna eller teppet, med god samvittighet .. eller til og med gå ut om en var pigg nok til det.

Ulempen er jo at en er syk minst dobbelt så lenge som alle andre. De der som er så fornuftige og skjønner at de kanskje trenger en dag eller to hjemme. For å komme litt ovenpå. For å slippe å bli skikkelig gørrsjuk. Vel, kanskje jeg liker å leve litt sånn på kanten. Leke litt med helsa. Noe må det jo være ..

Det aller verste er vel at jeg har videreført denne greia til mine barn. Skikkelig nazi har jeg vært, så lenge jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Til de flytta hjemmenfra altså. Men jeg går i det minste foran med et godt eksempel. Et eksempel på hva, spør du kanskje .. Tja. Dumhet muligens.

Om et døgn kan jeg ta helg. Yess, jeg ser frem til det! Dessuten er formen sikkert mye, mye bedre til mandag igjen. For helga, det er jo en grei tid å være syk på. Fritid og et liv utenom jobben, hvem trenger vel det?

Noen ganger lurer jeg på hvor dum det egentlig går an å bli .. uff ..

6 kommentarer
    1. Jeg er jo ikke SÅ syk, men ikke frisk heller. Ikke lett dette her. Hadde jeg vært helt sylta og hosta hele tiden, eller spydd eller noe sånn, så ville jeg helt sikkert vært hjemme. Definitivt om jeg hadde spydd .. Men så er det litt det der også da, hvor syk må man være for å være så syk at en med god samvittighet holder seg borte fra jobb? Det hjelper jo ikke noe at jeg har 7 måneders sammenhengende sykmelding å se tilbake på heller. Alt var bedre før når en aldri feilte noe som helst. Helt til overgangsalderen satt en stopper for det meste ..

    2. Pappa har vært borte fra jobb en dag i sitt liv og da hadde han vært på en eller annen fest og ringte sjefen og sa han ikke var kjørbar.. og det var den gangen. Så jeg sliter veldig selv med tanker, angst og samvittighet selv om jeg er syk og hjemme. MEN jeg vet at smitter man andre så er det ikke bra heller.. men noen ganger går en fordi den forbanna samvittigheten og lojaliteten drar en avsted. Vi må bli flinkere til å lytte til kroppen, det gjelder både menn og kvinner – men særlig kvinner… så er man syk er man syk. Ingen ringer og takker den dagen man har jobbet seg ihjel og dratt strikken dit en ikke engang smeller lenger.. Klem fra her til der

    3. jeg mener no så absolutt att du burde holde deg hjemme til du kvikna litt bedre til,ingen vits i å smitte halve staben heller og smertestillande tabletter lurer en jo bare til å tro en er frisk.
      God bedring uansett:))

    4. Som jeg kjente meg igjen i det der og komme seg avgårde åkke som,min mor var også temmelig nazi på det område,og som du førte jeg nok det over på mine barn,temmelig idiotisk egentlig,har jo lært med åra at en får bli skikkelig frisk før en går på skole/jobb. Det som er dumt er at det jammen sitter en liten stemme i hode mitt ennå den forteller meg at hvis jeg må holde meg hjemme fra jobb en dag,får jeg jammen holde meg innendørs også!! tenk det,være 50 år og fortsatt så påvirka,ille spør du meg. Håper dagen din blir bedre i morgen,og ha en fin kveld:)

    5. Det er ikke bra å strekke strikken for langt, for når smellen da kommer så “dundrer” det skikkelig. Lytt til kroppens signaler så tidlig som mulig har jeg lært etterhvert. Man får ingen premie av å være flink pike.
      Ønsker deg god bedring og ta vare på deg selv!
      Klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg