hits

Ikkeno' mandagstema herfra

Da vi var på Lista i helga tok jeg det kule bildet. En krok, bolt eller en jerndings som satte fast i bakken. Det så ut akkurat som et hjerte Uten tvil et hjerte, iallefall i min fantasi. - Flott, tenkte jeg i mitt stille sinn, perfekt til å brukes på en eller annen fotoutfordring på boggen. De aller, aller fleste ville nok bare gått forbi og aldri sett greia engang. Jeg derimot har øyne for de mest idiotiske, små, ubetydelige tulletingene rundt oss. Til tider kan det nesten være litt problemtatisk dette her .. men på lørdag skaffa det meg altså et blinkskudd.

Jeg svinsa rundt motivet. Betrakta skatten fra alle bauger og kanter. Holdt ganske lav profil, med raua i været, til jeg fant den rette vinkelen. Knips!. Det holdt med en gang! Bildet ble aldeles perfekt på første forsøk og jeg var megafornøyd. Enn så lenge.

Tilbake i bilen viser jeg stolt frem blinkskuddet til min bedre halvdel.  Kan vel ikke helt påstå at han delte entusiasmen min, men han måtte jo følge med på veien. Det er helt sikkert forklaringa på det der .. jeg kan iallefall ikke se noen annen grunn for den fraværende interessen hans ..

Noen timer seinere var dagens fangst lagt over på laptopen. Minnebrikken formatert, og blinkskuddet forsvunnet. Bare min skyld, ingen andre hadde fingrene borti dette. Senil eller?? Tja .. ikke vet jeg, har iallefall aldri i mitt liv gjort denne tabben tidligere ..

Da jeg fant ut hva mandagstemaet skulle være, ble det enda verre. Tenk, jeg hadde det perfekte bidraget. Det var mitt, i minst et par timer, men hvor pokker tok det veien? Nå har jeg (les: drømmemannen) scanna minnebrikken med et eller annet program i over en time, uten at det forbaskade bildet dukka opp. Det er og blir borte. Forever.

Jeg er så sur!!!

Bildene skulle i litt forskjellige mapper¨her. Nå har jeg leita gjennom alle, i håp om at det siste bildet på minnekortet bare havna litt feil. Men så heldig var jeg selvsagt ikke.

Det verste er vel ikke en gang tapet av jernskrammelbilde. Tanken på at jeg har vært så dum og sletta noe, før jeg har sjekka om det virkelig er kommet over dit det skulle, den er fryktelig hard å fordøye. Selv om jeg aldri har dobbeltsjekka før så har det jo alltid gått greit tidligere. Helt til nå. Men .. åååååhhh!!!

Ikke gidder jeg legge ut noen andre hjertebilder heller! Bare så du vet det.

3 kommentarer

Grete

05.03.2012 kl.20:28

og her forventet jeg å se hjertebildet ditt skåret inn i tre .....men i stedet en trist historie om bildet som forsvant, eller er det en fiskehistorie?? hm... kanskje jeg må få gubben til å kjøre meg til Lista så jeg kan leite opp bolten din ? ja hvem vet slutten på denne historien :))

fruensvilje

05.03.2012 kl.21:50

skjønner godt din frustrasjon sånt er kipt.

Bilde ligger ikke i søppelbøtta på datamaskina da?

Marit

07.03.2012 kl.13:55

Det er dessverre helt sant, og ikke lå det i søpla på pc'n heller. Snufs. :(

Skriv en ny kommentar

Marit

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang, så dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan være en liten utfordring. Men stort sett går det greit. Heldigvis. Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett før jul 2015. Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha blitt fortalt av den ene legen etter en andre at jeg hadde verdens verste overgangsalder, så viste det seg etter ti år at det ikke bare var den som satte en stopper for mitt normale liv. Men fibromyalgi. Og med den diagnosen på papiret mista plutselig alle legene interessen ... så da sitter jeg her da.

Kategorier

Arkiv