Ufattelig så fort tia går når en har det greit. Vi storkoser oss og er på farten nesten hele tiden. I motsetning til naboene våre som stort sett sitter på terrassen og foreløpig ikke har våget seg ut fra hotellområdet engang. Men til tirsdag, da skulle de på tur gitt. En organisert tur med hotellsjefen. Øya rundt. Til Old Town og Nasjonalparken. Folk er forskjellige .. disse her er veldig rare. Jeg hadde aldri reist helt til Thailand for å sitte i skyggen på terrassen, får for deres skyld håpe at de ikke har betalt full pris for turen de heller.

Vi har leid moped i to dager. Først en skikkelig treig art av typen. Og hva er det for to store voksne mennesker? Den sleit litt opp de bratteste bakkene og det gjorde jaggu med jeg også da jeg måtte ta beina fatt i en av de aller verste. I denne varmen! Dagen etter fikk vi fatt i en med adskillig større motor så da gikk alt så mye bedre. Den har vi forhåndsbooka for tre dager til så i morra bærer det avgårde igjen.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det er ikke akkurat en stor utgiftspost. Det koster ca. 65 kroner døgnet. Men det er uten forsikring, for sånt har de visst ikke her i landet. Blir noe ødelagt må vi betale. Litt skummelt, men vi får krysse alt vi har for at det ikke skjer noe.

Jeg har aldri vært noens eksosrype i hele mitt liv. Har aldri kjørt moped selv heller og nå er jeg for gammel til å gidde å prøve. Jeg vil sitte på. Trygt og godt og tett inntil drømmemannen. Det er kos det. I alle fall på rett vei uten for mange svinger og humpler.

Jeg er ei skikkelig pingle tydeligvis. Etter første turen var jeg helt gåen. Det var reine treningsøkta og den varte hele dagen gjennom. Beina mine har ikke godt av dette. De er vonde og hovne, men jeg bare fortrenger det .. til jeg kommer hjem. Nekter å la det der ødelegge turen min denne ganga.

Thaiene er uten tvil født med en moped mellom beina! På samme måte som alle nordmenn er født med ski på beina. Jeg har tydeligvis ikke fått noen av de der fødselsgavene.

Her kommer de innfødte fresende på tohjulingene. Enten de er 10 eller 100 år. Gjerne heile slekta på en sykkel. Og det ser ut som om det er den naturligste ting i verden. Ungene står foran sjåføren og sover, mens bestemødrene sitter lettere henslengt sideveis aller bakerst. I motsetning til denne bestemora som sitter og klamrer seg til drømmemannen og tror livet er over i hver sving. Gud så skummelt det er! Ikke har jeg lyst til å legge meg i svingene heller, for da er jeg helt sikker på at tohulingen kommer til å få overbalanse og så ligger vi der. Som to kjøttkaker, med en ødelagt moped som helt sikkert koster det hvite utav øyet om uhellet er ute. Det blir sannsynligvis den dyreste mopeden i verden vil jeg tro. I de verste svingene og bakkene bare lukker jeg øynene og overlatere alt til sjøføren. Legger meg inntil den breie ryggen hans og prøver å følge bevegelsene derfra. Jeg kan jo uansett ikke gjøre noe fra eller til .. men det vil vel helst gå bra!

Vi får i alle fall sett øya!! Når jeg tør å ha øynene åpne vel og merke. Eller når vi stopper for å se oss rundt og det gjør vi heldigvis ofte. Et drikkestopp, en lunsj eller bare et stopp for å bade akkurat der det var som finest .. det er utrolig deilig å bare reise rundt sånn mer eller mindre på måfå i sitt eget tempo. Det er mye fint å se her. Ufattelig mange tålig uberørte strender og mange merkelige overnattingsplasser som dukker opp der du minst venter det. Men det kommer jeg muligens tilbake til når jeg kommer hjem igjen. Gidder ikke bruke så alt for mye tid på bloggen akkurat nå.

For fire år siden var Phi Phi Island som Koh Lanta er nå. Litt slowmotion, laidback og veldig thailandsk. Den idyllen er stort sett borte fra Phi Phi. Har du ikke vært der allerede kan du bare droppe det. Stranda på den ene siden av Tonsai var så full av båter i alle former og fasonger at den var det umulig å bade på, på den andre siden var det overfylt av mer eller mindre halvfulle ungdommer. Alt for mange på samme plass.

Stranda her bar tydelig preg av dette. Vannet var ekkelt og grumsete og bunnen begynte å bli gjørmete. Det er dukket opp ufattelig mange hotell og småhytter over hele øya og søpla flyter over alt hvor det fortsatt er en ledig plass. Phi Phi er blitt Thailands svar på Ibiza. Ikke noe for folk nærmere 50, iallefall ikke for mer enn en dag eller to. Det var rett og slett en skuffelse. Lurer litt på hvor alle de gamle hippiene, som var der siste jeg var innom, har tatt veien ..

Mens vi bodde på Phi Phi hadde vi en båttur til Bamboo Island. En times kjøretur i longtail-båt. Prisene på disse hadde også gjort et kjempehopp siden sist. Da kosta båt med sjåfør 1500 THB å leie en hel dag, nå betalte vi 3000 THB for seks timer. Slett ikke en formue, men likevel .. Tenk om den båtføreren heller hadde kjørt inn igjen til fastlandet og tatt en tur eller to til, mens vi badet og solte oss. Men nei da, han venta på oss han! Noe av laidbacklivet henger tydeligvis fortsatt igjen.

På Bamboo Island fant vi vårt paradis for fire år siden. Her var vi aleine en hel dag uten å se snurten av andre folk. Bare fordi vi gikk en halvtime vekk fra der båtene la inntil. Det var umulig i går. Båtene la til langs hele stranda, øya rundt. Men her var det fortsatt plass til flere og vannet er bare helt ubeskrivelig reint og flott!

Vi hadde faktisk tenkt å bare dra hjem etter ei natt. Hotellet var en skuffelse, overhodet ikke det de lovet og nedenfor den stranda vi ikke kunne se (til tross for at dette var en beach resort) spilte de musikk på full guffe halve natta gjennom. Følte vi bodde på et ungdomsherberge eller noe. og hadde egentlig ikke lyst til enda en nedtur ved å oppdage at øya “vår” også var ødelagt. Men heldigvis så tok vi sjansen og fikk en fin dag i sola der ute. Ikke helt som sist, men det var nå litt spesielt å være tilbake igjen likevel.

Her er allerede mandag gått over til tirsdag. Drømmemannen sover, men jeg har ikke helt klart å snu døgnet på rett måte, så jeg er egentlig ikke trøtt når kvelden kommer her. Lurer litt på hvordan det skal gå når vi kommer hjem igjen, men orker ikke helt tenke på det heller nå. Alt sånn litt ubehaglig får vente, til hverdagen er tilbake igjen ..

I dag var det faktisk litt kjøligere her. Bare 30 grader .. i skyggen. Og det regnet noe helt ufattelig mye på en gang, sånn litt utpå ettermiddagen! En dag innimellom med litt skyer skader sikkert ingen. Vi er lettere stekt, selv med faktor 30 til kroppen og 50 til nesa!!

;o))