Medaljens bakside

Å pakke kofferten kan visst gjøres på mange måter. Jeg hadde en gang en sjef som pakka ferdig mange uker i forveien. Alt var klart. Såpass at kofferten var lukka og låst og fiks ferdig til å tas med til flyplassen når reisedagen kom.

Jeg er overhodet ikke der. Jeg kan ikke fordra å pakke og utsetter det til siste sekund. Men det går somregel ganske kjapt når jeg først får begynt. Ved hjelp av litt banning og mye surmuling. Jeg blir rett og slett gretten når jeg må pakke, og jeg er fullstendig klar over det sjøl også. Mulig det er derfor jeg utsetter og utsetter og utsetter det? For jeg vil jo helst ikke starte hver eneste tur med å være sur, selv om det gjerne blir på det viset.

Å fly, eller oppholde seg på en flyplass, er heller ikke det morsomste jeg vet. Må vel bare innrømme det; Jeg kan ikke fordra å reise til og fra en plass. Med påfølgende koffertkaos, pass, innsjekking, utsjekking, køståing, puffing og sniking. Trange flyseter, ekkel flymat, irriterende medpassasjerer som ikke tar hensyn til noen andre rundt dem. Fyttegrisen så mange ufordragelige mennesker det fins rundt om i verden!

Likevel reiser jeg på den ene turen etter den andre. Lange turer, korte turer, mange turer. Og det å være på tur, når en endelig er fremme, det er noe jeg aldri kan få nok av! Dermed blir jeg nok ikke kvitt denne pakkinga og reisinga på en stund heller. Så her er det bare å bite det i seg, komme seg ned til kofferten og skapet. Skapet med alt tøyet som ikke passer kroppen lengre. For noen plagg skal jeg nok få pressa meg inn i, jeg går jo ikke naken rundt sånn til vanlig akkurat. Selv om jeg heller kunne tenkt å hatt på meg noe av det andre som henger der og venter på bedre tider. Eller magrere tider, når sant skal sies.

Jada, det er bare litt over fem timer til vi må stå opp, og ja da jeg skal få unna den pakkinga nå. Snart. På øyeblikket. Herregud ikke mas sånn da!! Når taxien kommer i morra tidlig så bør jeg være klar .. helst med koffert! Det pleier jo alltid å gå greit 

God natt og god helg og alt det der. Tallinn, se opp for Cognacklubben Sør .. here we come .. ;o)

9 kommentarer
    1. Gleder meg heller ikke så mye til selve pakkingen. Skal til Tromsø i morgen tidlig og har funnet frem kofferten som ligger åpen og ventende på gulvet. Men når Jørn kommer hjem så kan vi pakke ilag og finne ut sammen hva vi trenger å ha med, da blir det triveligere.
      Kos deg masse med cognacklubben!

    2. He he..Kjenner meg så godt igjen! Selv om jeg har allverdens tid blir kofferten alltid pakket i siste liten… Jeg er glad i å reise, men jeg hater å ta fly med tanke på at jeg føler meg som en terrorist når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen..Og pesest med å komme seg INN i flyet, finne plassen og sette seg ned. Da tenker jeg hver gang at jeg skulle tatt tog..da er det bare å komme inn og sette seg ned og ingen bryr seg om hva man har i baggasjen… (og jada, jeg skjønner behovet fro sikkerhetskontroll og slikt..men liker det ikke likevel…) Men når jeg først sitter der og flyet skal lette går det helt fint igjen 🙂
      Lykke til med å finne klær som passer(ugh, kjenner igjen den også ja…) og få de ned i kofferten… 🙂

    3. heia
      Du er nok ikke alene om den følelsen ,jeg liker heller ikke å pakke eller idet hele tatt å gjøre meg klar så jeg er som regel sur i forkant godt høre det er likesinnede,nå håper jeg du får en superduper fin tur og får tatt mange fine bilder,
      kos deg

    4. Hehe… Kjenner meg igjen her. Vi pleier å reise på tur sammen med noen venner. Venninna mi begynner alltid å pakke minste ei uke før. Jeg legger det siste i kofferten minutter før vi går ut døra.
      Kos deg uansett på tur!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg