Nyttårsfeiring. En av flere begivenheter i løpet av året som liksom forsvant etter at en fikk barn. Sammen med 17. mai- og St. Hans-feiringa. Tre av årets absolutte høydepunkter. Før i tia. Joda, jeg har da hatt god mat, vært sammen med venner, vært bortreist med unger og kanskje til og med drista meg til ei øl eller to. Om det var det året ungene var hos faren. Men der har det stoppa. For det kunne jo hende at noen av dem trengte mamma der og da. Øyeblikkelig. At kanskje pappa’n hadde glemt at han hadde barn det året og plutselig befant seg på en fest. Da måtte jo selvsagt mamma helst være kjørbar enten det var tidlig på kvelden eller midt på natta. Selv om det ikke var min helg. Sånn i tilfelle ..

Det har jo skjedd at en av arvingene også feilberegnet alkoholinntaket litt. Det er fort gjort. Og da er det av og til veldig godt å komme seg trygt hjem, spy på en kjent do og ligge i sin egen seng. Om det er riktig ille så kan det faktisk være godt å ligge ved siden av mamma også, hvis senga sviver rundt og alt rett og slett blir litt skummelt. Og den der karusellsenga husker jeg jo godt fra mine yngre år. Den er ikke til å spøke med!

Heldigvis er ungene blitt temmelig voksne nå. Jeg tror alle tre (eller fem som vi har til sammen) er tålig oppegående og såpass kjent i alkoholens verden at det ikke går så veldig galt lengre. Jeg håper iallefall det. Selv om jeg innimellom, når jentene forteller fra gårsdagens fest, kan bli ganske tvilende. Lurer igrunnen på hvorfor jeg har fått tre barn som alle føler at de må dele det aller meste med mamma. Kanskje ikke sånn med en gang, og absolutt ikke i fjortisalderen da vi gikk på den ene barnevakthistorien etter den andre, men i ettertid har jeg nok fått vite det aller meste. Mye mer enn jeg egentlig vil vite ..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel, i år har vi ikke noen “unger” vi må passe på. Ingen som skal hjem til oss når kvelden er over. Sønnen er fortsatt på sjøen og de andre har ikke overnatta her på kjempelenge. De bor jo ikke her, ikke engang annenhver helg, lengre. Rart, men på mange måter godt at de blir større og mer ansvarsbevisste enn de var for noen år tilbake. For det å ha barn, fra de er 14 og litt oppover i tenårene, det er ikke til å spøke med. Det kan rett og slett være et sant lite helvete spør du meg. Hadde en fått disse ungene når de var i den alderen er jeg helt overbevist om at ingen i hele verden hadde fått mer enn et barn hver.

Men tilbake til nyttårsfesten vår. Vi skal rett og slett på en arrangert fest med masse folk. Det kan jeg ikke huske jeg har vært på de siste 30 årene igrunnen. Ikke på nyttårsaften iallefall. Så i år er det vår tur. Vi skal med en del av Cognac Klubben vi er med i, pluss mange vi ikke vet hvem er. Tror vi blir mellom 20 og 30 mennesker. De jeg kjenner av dem er noen skikkelige festløver som det alltid er morro å være sammen med. Jeg håper det kan smitte av litt på meg i kveld, iallefall såpass at jeg ikke blir den velkjente festbremsen jeg har vært i det siste.

Jeg gleder meg. Litt iallefall. Men det å gå ut sånn på fest det betyr jo at en får et klesproblem. Ikke egentlig av den sorten at jeg ikke har noe tøy. Den velkjente unnskyldninga blir litt for gjennomsiktig å ta i bruk, for her tyter klærne ut av skapene. Ikke er det mannetøy heller, så det kan definitivt ikke tilhøre drømmemannen. Om han da ikke har noen tilbøyeligheter jeg ikke har oppdaget enda .. ;o)

Klær er ikke mangelvare for å si det rett ut. Men av en eller annen grunn så passer de aller fleste plaggene ikke dama som bor i huset .. Fryktelig irriterende. Jækla irriterende egentlig. Og det verste er jo at jeg har visst det leeeeeenge! Uten å løfte en finger for å forandre på det. I det siste har fingrene mest blitt brukt til å løfte en marsipanklump, delfiakake, mandler og nøtter, eller andre av julens godterier, opp til munnen .. så det er kanskje en av grunnene til alle disse små kjolene. Sannsynligvis. Og det er alt for seint å gjøre noe med det til i kveld.

Sist vi var ute itredde jeg meg en skikkelig hold-in. Med tilhørende push-up og hele tvangstrøya. Som prikken over i’en hadde den også knepping mellom beina, så det å gå på do var helt uaktuelt før en kom hjem. Fyttegrisen for en lidelse. Jeg følte meg som ei dårlig stappa pølse! Aldri mer!! Hele kvelden dreide seg stort sett om å klare å puste, sitte rett og innimellom dra litt i denne stramme, ekle greia. Det gidder jeg ikke i kveld. Jeg er dessuten helt overbevist om at det ikke hadde helt ønsket virkning heller, sånn rent estetisk. Resultatet ble definitivt ikke som bruksanvisningen lovet.

I kveld går jeg på feste i all min prakt og forsøker å gjøre det beste ut av det. Akkurat nå er jeg er ikke forkjølet, jeg har ikke et øye som ser ut som om drømmemannen har mishandla meg og de verste heteturene er ganske fraværende. Det eneste som er galt er nettopp alle disse ekstra kiloene som jeg strengt tatt er skyld i sjøl, en vanvittig øresus og temmelig vonde bein. Og de to sistnevnte kommer jeg til å ha i morra og i overmorra og hele resten av livet. Så jeg gidder ikke la det ødelegge mer for meg nå.

Dette blir startskuddet for året som kommer. Året som ligger helt ubrukt foran meg, som skal bli så mye bedre enn dette som har vært. Jeg er veldig klar for det .. og det skal ikke stå på innsatsen heller, verken på festen eller i ukene fremover. For nå er jeg fryktelig lei av å ha det på dette viset. Jeg vil ut av hiet og begynne å leve igjen, det har bare vært litt vanskelig å finne veien .. 

Drømmedama som drømmemannen gifta seg med for snart fire år siden er her inne. En eller annen plass. Ho har bare gått seg litt vill i all elendigheten, ikke med vilje, men med totalt fraværende stedssans så kan en vel ikke forvente noe annet. Sannsynlig er mannen av samme oppfatning, hvis ikke så hadde han nok forsvunnet for lenge, lenge siden.

Ønsker dere alle en fin kveld, og et riktig godt nyttår! :o)