Så rakk vi det i år igjen gitt!
Det er pynta, både ute og inne, alle (forhåpentligvis) gavene er fordelt der de skal være.
Vi har hatt barn og barnebarn på grøtfest, så nå har roen senket seg
og vi sitter med beina høyt og nyter stillheten. 

De siste gavene fikk jeg hanka inn i går.
Litt seinere enn planlagt, men det ordna seg da til slutt:
Så er det bare å håpe at alle blir fornøyde når pakkekaoset er over i morra kveld.

Tenk alt dette stresset bare for en dag.
Litt rart at ikke noen har avvikla denne tradisjonen for lenge siden.

Det er jo en merkelig greie egentlig.
En kjøper gaver til den store gullmedalje, stresser livet av oss for å finne på noe
å gi til folk som har det meste fra før av. Ungene får leker i tonnevis,
de aner ikke fra hvem, og etter endt julaften haver de i den store haugen av leker
som de allerede hadde fra før av. 

En skal liksom vaske hele huset før jul!
Både utsiden og innsiden av alle skaper og skuffer skal til pers.
Selv om ikke en eneste julegjest skal kikke oppi der.
Vinduene bør pusses, til tross for kuldegrader og frost ute.

For ikke å snakke om bakinga da.
Sju sorter minst, hvis ikke så er du en elendig husmor så klart.
Og der har du meg i år: Jeg har ikke bakt ei eneste kake.
Hvorfor skal jeg det igrunnen? Det er bare meg og drømmemannen her,
og han liker ikke sånne tørre greier.
Jeg derimot, jeg simpelthen elsker dem.
Så om jeg hadde bakt, så hadde jeg sittet her og spist julekaker aleine,
til langt uti februar. Stappa inn til kakesmulene tøyt ut av ørene ..
Vel, etter nøye overveielse fant jeg ut at jeg ikke gadd det.
Jeg trenger ikke enda flere kilo å drasse på! 

De fleste av oss drar inn ei gran eller furu i stua.
Et tre liksom!! Et tre som er planta for et formål: bli til juletre i noens hjem,
for så å havne på søpla, i en skråning, eller bli brent til våren.
Den trenden har jeg hoppa av for lengst.
Her henter vi treet på loftet, slår det opp og henger på noe pynt.
Jakten på det perfekte juletreet er over for min del, en stressfaktor mindre heldigvis!

Noen går heldigvis i kirka og tenker på julas egentlige opprinnelse enda.
Jeg er ikke en av dem, har aldri vært det og kommer aldri til å bli det heller.
Jeg tror jo faktisk ikke på det der engang.
Men på en måte må det være litt deilig å ha en sånn tro.
Da handler det muligens ikke bare om pakker, kjøpepress og bytting av penger. 

En kan tenke mye rart i denne tiden, spesielt om en har mista noen.
For 21 år siden, i dag, ble mamma innlagt på sykehuset og kom aldri ut derfra igjen.
Etter det ble aldri jula den samme for meg,
selv om jeg forsøker og forsøker så går det liksom ikke ..

For noen kan disse dagene være uhyggelig lange og nesten uoverkommelige.
De gleder seg bare til alt er over, til julemusikken slutter å tyte ut av alle høyttalere,
alt snakket om juleselskap og familiesammenkomster er over.
De ser bare frem til at dagene igjen blir normale,
for de har faktisk ikke et eneste familieselskap å se frem til.
Jula betyr ensomhet og mange tårer og når den er over er en sjeleglad
for at en utrolig nok overlevde denne ganga også.
Jeg har vært der ..

Heldigvis er det mye bedre nå, selv om jeg ikke feirer sammen med mine unger i år.
Jeg klarer meg bra, jeg har en ny familie rundt meg.
Likevel er det litt rart, og det er ikke til å unngå at tankene sveiper innom
alle de som ikke er en del av mitt liv lengre.

Ta vare på de du har rundt deg.
God jul fra meg til deg.

:o)