Egentlig trenger jeg ikke noe som helst jeg. Ikke noe som kan kjøpes i butikker iallefall. Om det hadde vært en salgsvare så er jeg nok uansett ute i seineste laget nå. Jada, jeg vet det!.

Jeg har det meste jeg trenger for å ha et greit liv. Det jeg litt flåsete kan si er at jeg ønsker at jeg var rik. Sånn ordentlig rik, slik at det ikke gjorde noe å ta en hel dag på shopping i yngligsbutikkene mine sånn rett som det var, at en ikke merka det på kontoen om en gikk for litt egenpleie i form av massasje med jevne mellomrom, i tillegg til frisørbesøkene jeg allerede har. At det var så mange penger på kontoen at huset kunne blitt pussa opp fra topp til tå, både utenpå og inni, mens jeg tok med meg drømmemannen på tidenes ferie. Eller at vi vant noen millioner i lotto slik at vi kunne dele ut litt til ungene og ordne det slik at de fikk en grei startkapital for å kjøpe seg egne hjem, eller bli litt mer gjeldfrie på det de allerede har ..

Selvfølgelig kunne jeg ønske fred på jord og at ingen måtte sulte verken her eller der. Men det sater jeg på at jeg er med å bidra til via statsbudsjettet vårt. For så mye skatt de fleste av oss betaler så er jaggu med en del av disse enorme stønadene lille Norge slenger rundt seg med litt fra meg også.

Vel, fra spøk til alvor: Jeg har igrunnen bare et skikkelig ønske jeg og det er at jeg kunne fått et år uten sykdom og elendighet, at jeg kunne komme litt ovenpå og ikke alltid føle meg helt utslitt, at jeg klarte å gå gjennom hele 2012 uten egenmeldingsdager og sykmeldinger, at jeg ikke skal sette mine bein på et legekontor det kommende året ..

Jeg vet jo at jeg er blitt middelaldrende nå. Og med den alderen føger det vel med litt av hvert og det er sjelden av det positive slaget. Det eneste positive må vel være at en ikke er istand til å få barn mer. Fant jeg ut i går da jeg sto med to barnebarn klengende rundt kroppen og forsøkte å røre i grøtgryta så det ikke skulle brenne seg fast i bunnen. Puuuh .. alt til sin tid ja. Jeg har skjønt det nå. Men det jeg vil frem til er vel igrunnen at jeg synes jeg har fått litt i overkant av elendighet dette året, det hadde vært en fordel om ikke alt kom på en gang liksom. For da er det mulig at til og med jeg hadde klart å komme meg gjennom greia med både helsa og forstanden i behold ..

Men jeg vet jo også, innerst inne, at nissen ikke er den rette instans for sånne ønsker .. og om det er Gud eller undersåttene hans, ja så må jeg bare innrømme at jeg har litt dårlig forbindelse opp dit. Så dermed må jeg vel bare fikse dette her ønsket selv da? Tenk så enkelt det hadde vært om jeg bare kunne ilt avsted sånn i siste liten til byen, sammen med alle disse mannfolka som plutselig fant ut at de hadde glemt den ene gaven de skal kjøpe, og bare kjøpt meg et par kilo bedre helse. Eller helst i tablettform da, for flere kilo trenger jeg strengt tatt ikke!

Jeg føler jo at legen ser på meg som den hypokonderen nå. Eller rettere sagt en deprimert hypokonder. Og om det er det som er galt så er det vel bare å bestemme seg for at en ikke vil være det lengre? For hvem vil igrunnen ha det på dette viset sånn helt av egen fri vilje? Iallefall ikke jeg!

Så nå har jeg altså besteme meg for det. Jeg gidder ikke være så syk og sytete mer. Jeg vil bli den friske med det store pågangsmotet igjen. Ho der drømmemannen traff for fem år siden, som fiksa det meste selv om livet generelt ikke var så mye å skryte av da. Jeg vil ha den helsa tilbake, sammen med det livet jeg har i dag .. det hadde vært en perfekt kombinasjon!

Jeg vet ikke hvor ho har tatt veien egentlig, ho der super-Marit. Jeg har forsøkt å stille inn gps’en på “hjem til mitt tidligere jeg” uten at det har hjulpet. De gammeldagse kartene er saumfart uten at jeg har klart å finne meg igjen der heller. Så om du ikke kan hjelpe meg nissefar, kan du kanskje være så snill å vise meg veien iallefall?

Alt ordner seg for snille piker har jeg hørt. Men jeg har igrunnen aldri merka noe til det. Kanskje jeg ikke er så snill som jeg innbiller meg egentlig, at det er det som er feilen .. selv om jeg er ganske overbevist selv om at inni denne klimaterieheksa så fins det fortsatt en ganske ok dame som slett ikke er så vanskelig å omgås, som først og fremst vil at de rundt meg skal ha det bra. Ikke var ho så sytete og selvsentrert heller. Hvor pokker er ho blitt av??