.. og om du lurer på hvordan det ser ut så er det altså sånn: Det bøtter ned, med isvann! De haglbygene vi hadde tidligere i uka, som la seg som et hvitt teppeliknende slør over alt det grå og triste, er i ferd med å forsvinne. Men først ble teppet omgjort til en aldri så liten skøytebane. Fortau og vei er glasert og det er drittglatt over alt. Livsfarlig for sånne halvgamle kjærringer å bevege seg utendørs altså. Ja, jeg tenkte både en og tre ganger på lårhalsen da jeg gikk gjennom byen for å returnere til bilen. Brodder sa du? Njeeei .. det er for enda gamlere damer!

Markens gate var nesten folketom for en liten time siden. Til tross for at mange av butikkene lokker med både 20 og 30% avslag på hele varebeholdningen. Julemusikken tyter ut av enhver høyttaler. Alle juletrærne, som Kvadraturforeningen har pynta med, lå slengt veggimellom. Og de folkene jeg så var mest opptatt av å holde på ungene så de ikke skulle fyke avsted i vinden. Paraply eller annen beskyttelse for vannet hadde de gitt opp for lenge siden.

Det er meldt storm og jeg tror allerede den er her. Danskebåten er innstilt, ifølge frisøren min. For de skulle nemlig på en aldri så liten Harry-tur over pytten og ho fikk just melding fra Color Line at det ikke kom til å gå noen båt. Så det var den turen. Bedre lykke neste gang. Jeg på min side kan styre meg for sånne ned- og oppturer til Danmark. Selv om det betyr masse billig både kjøtt og drikkevarer. Det en tjener på det er rett og slett ikke verdt turen. For den er et sant lite mareritt. Til og med når sjøen viser seg på sitt beste. Ikke blir jeg sjøsyk og ikke er jeg redd, men jeg holder på å kjede meg mest fordervet i de tre timene det tar å komme over til nabolandet vårt. Så om det skal bli gøy, så må jeg minst ha 2 i promille .. og da er liksom ikke dagene etter noe særlig å skryte av ..

Jeg har altså vært hos frisøren. Igjen. Tror det kan kalles depresjonsklipping. Omtrent som depresjonsshopping altså. Men så deppa at jeg gidder å shoppe noe nytt til denne digre kroppen .. nei der er jeg rett og slett ikke enda! Jeg som alltid kjøper meg nytt antrekk til jul, og igrunnen rett som det er ellers også, jeg er nesten slutta å kjøpe tøy. Har sikkert aldri hatt så lite klesbudsjett i hele mitt liv, så noe er det jo godt for.

Nå er det snart middag her. I dag hadde jeg faktisk et middagsforslag. Til drømmemannens store overraskelse. Jeg har nemlig aldri lyst på mat, men feitere og feitere blir jeg. Så det tyder jo på at jeg spiser når jeg bare blir satt foran matfatet. Ingen fare for at jeg skal sulte ihjel de kommende ukene altså.

Bikkja vokser i samme tempo som eierinna. Så vi er godt polstra begge to for øyeblikket. Tror ikke det er fordi vi spiser for mye heller, men snarere fordi vi ikke beveger oss mer enn høyst nødvendig. Vi er gått i vinterdvale, eller noe .. egentlig litt ufrivillig. Det er bare blitt sånn. Skummelt egentlig som livet plutselig kan ta en helt annen vei enn der du hadde tenkt deg ..