Snakk om å bli besatt av noe.
Siden onsdag har jeg irritert meg over at jeg ikke fikk sett sola
akkurat i det den steig opp i horisonten.
Det er nesten så jeg begynner å lure på om hjernen min
har tatt skade av alle disse heteturene.
For i dag, som vi igjen har klart og fint vær, måtte jeg bare ut! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stakkars B-bikkja vår.
Ho som elsker lange, late morgentimer,
ble tvunget ut på tur før ho i det hele tatt hadde tenkt tanken
på å bevege seg en millimeter.

Jeg sto typisk nok på feil plass i dag også.
Dermed måtte jeg forflytte meg litt kjapt egentlig, for sola venter jo ikke ..
Det resulterte i at jeg tryna så lang jeg var på en sti borti her.
Uten at jeg snubla i noe spesielt
og akkurat det er jo litt bekymringsfullt.
Det er jo sånn skikkelig gamle damer kan gjøre innimellom.
Vondt var det, mobilen lå hjemme og her lå jeg ..

Men enda verre: kameraet, det smalt rett i den eneste store steinen som var der.
Etter en pause for å komme meg litt, kom jeg meg hjem for egen maskin.
Det beste av alt er jo at kameraet tydeligvis tålte en trøkk.
Jeg er så utfattelig godt polstra at meg er det sikkert ingen fare med!
Kjennes bare litt sår og forslått ut, ellers går det bra.
Og formen forøvrig .. den har jeg ikke hatt tid til å kjenne så mye på foreløpig.
Men drømmemannen han er litt skral egentig.

Ha en fin søndag!
:o)