Et sant lite helvete ..

Ja, det er altså min nye hverdag på jobben jeg snakker om nå. De første dagene gir ikke mersmak for å si det sånn. Ikke i det hele tatt. I dag morges grudde jeg meg til å med til å gå på jobb. Tror aldri det har skjedd i historien før, bortsett fra da jeg hadde vært sykmeldt så lenge og skulle tilbake til normalen ..

Det ble som vi fleipa litt med i slutten av forrige uke. Dataavdelingen hadde ikke klargjort maskinene, de nye skjermene var ikke på plass .. det meste gikk galt helt fra børjan. Juhu .. for en artig jobb jeg har! Sånn normalt vel og merke. Og normalen, det var ikke i går og ikke i dag. Det blir sannsynligvis ikke i morra heller. Men muligens en gang, om noen uker eller måneder .. krysser iallefall alt jeg har for at det blir bedre enn dette. Etterhvert. Det må det jo bare!

Hurtigkommandoene vi lærte oss på kurset funka ikke. Det gjorde de selvsagt på maskinene der oppe i kursrommet, men altså ikke nede på desken. Vi mangler fonter og får stadig opp nye feilmeldinger. Rettelser og korrekturer står for meg som et sant lite mareritt. Eller rettere sagt et gedigent problem, nesten uoverkommelig.

Det er greit at mye skal gjøres i leddet før oss. Men når det ikke blir gjort der så det blir bare trøbbel. Layouten vi har mekka og fiksa og flikka på forsvinner liksom bare. I løpet av et tastetrykk har du den nye versjonen tilbake på siden, men du har altså mista det du har jobba med frem til da. Var det noen som nevnte dobbeltarbeid? Vel, så er det på’an igjen gitt. Ikke kan vi ta en kjapp rettelse i ombrekkingsporgrammet heller. For der skal ikke sånt foregå. Neida, i pakka folkens, i pakka, det er der alt skjer fra nå av. Sånn at arkivet får den rette versjonen. Eller var det nettavisen? Ja et eller annet var det iallefall ..

Jeg har ikke produsert så lite på jobb noen gang tror jeg. Ikke som jeg kan huske iallefall. Men det er mulig jeg bare har fortrengt elendigheten. Ikke vil være bekjent av sånne bortkasta dager som går så til de grader ut over blodtrykket, selvfølelsen og hele min eksistens som dette her. En kommer hjem etter endt dag med skuldrene hengende fast i øredobbene, stiv nakke og vondt i hodet .. ikke fordi en har jobba som en helt, men fordi det er så stress når ikke noe funker som jeg tror det skal. Let og finn-opplegget er ikke helt noe for meg. Jeg er for utålmodig til det!

Heldigvis er det sånn for de fleste som er kurset ferdig nå. Det er jo en trøst, om enn litt i magreste laget. Men det hjelper litt, sånn at en slipper å sitte der som en looser heilt aleine.

Men tenk om jeg ikke får dette her inn i systemet da. At jeg aldri lærer det like godt som det forrige. At hjernen min er såpass i overgangsalderen at den liksom ikke gidder ta til seg så mye ny informasjon lengre. Da blir jeg den eneste dusten som ikke klarte å henge med!! Vet det er en teit tanke, men den er der innimellom, og vokser seg stadig større for hver dag som går.

Jeg ønsker meg en “lære-kjapt-maskin” til jul. Vet igrunnen ikke helt hva det er, men kan se den klart og tydelig for meg. Den er kopla til en del sugekopper som skal festes til hodet (og neida, en trenger ikke engang barbere vekk håret). Så skal en bare ligge her på sofaen kopla til denne dingsen ti minutter hver dag .. og vips så sitter all lærdommen fra kurset, læreboka jeg kjøpte, alle nye versjoner som kommer etterhvert, og alt som er verdt å vite om det ene programmet etter det andre som spikra direkte i hjernebarken. Med hurtigkommandoer og alt.

Nå har jeg ikke lyst til å bli en sånn gammel sytepave som mener alt var bedre før. Som bare lever i fortia og skryter tidligere produksjossystemer opp i skyene. Ja så langt tilbake som til blysatsen var alt mye bedre enn dagen i dag .. mente noen da jeg begynte her for 15 år siden. I går var jeg innom den tanken både en og to .. ja sikkert opptil 100 ganger jeg også! Selv om jeg vet at det er tull.

Selvfølgelig er det ikke det som er problemet. Alt er faktisk mye bedre når du kan det. Når alt funker og virker som det skal. Enten vi snakker om vårt tiår eller noe som skjedde i forrige århundre.

I går var det it og maskineriet sin feil. Iallefall ikke vår .. i dag derimot kan vi vel ta litt skylddeling heile gjengen. Men i morra .. da er sikkert alle barnesykdommene og småtingene de hadde glemt å tenke på nesten i orden og menneskets utilstrekkelighet er det eneste en kan legge skylda på.

Lurer på om det kommer ut noe magasin til lørdag jeg. Og hvordan kommer det eventuelt til å se ut? For ikke å snakke om avisen om to uker til. Da må det jo gå på skinner fra første minutt av søndagsvakta. For da er det deadline og ikke tid til noe tull. Puuuuh .. orker ikke tenke så langt frem i tid akkurat nå!

Etterhvert blir det nok bedre. Jada, jeg tror på det. Når en bare tar tiden til hjelp og er litt tålmodige så sklir nok alle de nye hurtigkommandoene og den nye lærdommen inn slik at det går litt mer på skinner. Når alt fungerer som det skal og alle gjør alt riktig i sitt ledd, første gang, slik at en slipper rettelser og annet tull som kødder det til for nestemann. Om 5-6 år kanskje .. Men da finner vel ledelsen i konsernet vårt ut at dette systemet er avlegs nok en gang, kanskje de kan spare inn et årsverk eller to om de går for noe annet .. og så er det på an igjen! 

Kjære Gud, jeg håper at “neste gang” drøyer til jeg er gått av med pensjon. Så kan de som vil prøve å følge med i utviklinga. Mens jeg og drømmemannen sitter og nipper til en hula-hula-drink direkte fra ei kokosnøtt, på ei ekstremt forlokkende sydhavsøy, omgitt av blå himmel og krystallklart vann ..

;o)

7 kommentarer
    1. Regner med at det var litt godt å lette på trykket her på bloggen… Alle dager er ikke like bra, og når ting ikke fungerer som man hadde ønsket og håpet, blir det ekstra slitsomt. Lykke til i mårra og de neste dagene! Klem

    2. Uffda av og til hjelper det bare å få det ned på “papiret” blogg,men som vi som er siddiser sier løyen er du dvs morsomt, For noen år siden spurte jeg legen min etter en litt dårlig periode i livet ,er jeg deprimert ? Nei det tror jeg ikke du er frustrert.Noen ganger er det bare slik at alt som kan gå galt går galt. Som regel ordner det seg alltid:)

    3. Dette var egentlig ikke noe å le av, men jeg ler likevel for du skriver så knakende godt! Det hørtes ikke helt greit ut, men det er vel bare et overgangsproblem får vi håpe. Ønsker deg lykke til videre, det går nok bra skal du se. Klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg