Jeg har et godt liv. En mann jeg elsker over alt på jorden og som sier han elsker meg. Tre skjønne, voksne barn som jeg er kjempestolte av. Et hærlig barnebarn som blir tre år i morra. I tillegg har jeg også to fine stedøtre og et bonusbarnebarn. En fantastisk svigerfamilie .. Går det an å bli heldigere liksom?
Jeg har et fint hjem, selv om det trengs litt oppussing her og der. For ikke å snakke om en del rydding akkurat nå. Hytte, båt og bil – jeg mangler ikke noe! Har badestamp på hytta og jacuzzi hjemme. Til og med et par sykler henger på garasjeveggen.
Jeg har en jobb jeg stortrives i. Masse flotte, hyggelige kollegaer som jeg trives sammen med. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.
Jeg har noen få, men akkurat passe mange, veldig gode venner som er der når det trengs. Om jeg bare vil slippe dem til.
Jeg mangler ikke noe! Så hvorfor er dagene som dette da?
Jeg er på jobb. Selvfølgelig er jeg det. Jeg vil ikke gå til legen igjen, for å bli sykmeldt og få diagnose som deprimert. Deprimert? Javel da .. men hva så?
Når ingen kan gjøre noe med grunnen til elendigheten så nytter det jo ikke. Ikke får jeg hormontabletter, og alt det jeg kan ta har absolutt ingen effekt. Jeg er trøtt og varm og klam og har igrunnen bare lyst til å grine. Hele tiden, for alt. Til og med når noen forteller meg noe flint så presser bare tårene på. Det være seg en kommentar om at jeg er en god fotograf, at noen sier de er glad i meg, eller når jeg tenker på hvor heldig jeg egentlig er ..
I dag har jeg stått i dusjen i en halv time. I iskaldt vann, iallefall så kaldt det var mulig å få ut av det dusjhodet. Bare noen få timer etter at jeg egentlig hadde dusja. Det hjalp, så lenge jeg sto der, men så fort jeg kom ut igjen så var jeg like klam og varm og ekkel.
Så har jeg faktisk fått bretta noe tøy i dag. Og det var jaggu på høy tid! Jeg satte begge vinduene i soverommet på vid vegg, takvifta (jada, vet de der er gått ut på dato for lengst) på full guffe, og fikk gjort dette jeg hadde satt med i hodet i dag. Minstekravet til hva jeg skulle få gjort iallefall.
Jeg hadde så ufattelig mange planer for denne kveldsuka mi. Skulle gjøre ditt og datt, og enda en hel haug til. Det begynte så godt med høstryddinga i hagen. Det begynte bra og slutta brått.
Jeg får ikke gjort en dritt og det irriterer meg grenseløst!!
Nå er det bare denne og en kveld igjen med jobbing. Resten av uka har jeg tatt ferie. Ferie, uten å skulle noe som helst. Har aldri skjedd i historien før. Jeg har tatt ferie for å prøve å komme litt ovenpå igjen. Selv om det ikke er jobben det er noe galt med. Ja, igrunnen så er det jo ikke noe galt med noe annet heller. I omgivelsene mine. I livet mitt. Det er bare meg det er noe galt med, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fiksa det!
Jeg vil jo bare være glad og lykkelig og ha det bra! Hvorfor skal det være så vanskelig da?
Nei men det jo bare typisk, det ene forverrer det andre. Da er det ekstra godt med noen som elsker en uansett :))
Grete: Ja, har forsøkt. Det var vel et av de første produktene jeg forsøkte. Etter tips fra legen. Men neida, etter tre måneder måtte jeg bare innse at dette bare var tull. Gjett om jeg har ønska at det var noe som hjalp da! Både for hetetokter og øresus. Muligens aller mest for det siste, for det blir jo så forsterka når noe annet i kroppen er galt .. En evig runddans dette.
Jeg kan jo tross alt “pøse innpå” med ekstra smertestillende og ligge i ro og sløve til det bedrer seg, verre med deg synes nå jeg med disse hetetoktene, man kan bli smårar av mindre. Jeg har sikert nevnt det før, men har du forsøkt med soya? det sies jo å være naturens eget østrogen og ettersom legene ikke vil gi deg dette så…
Grete: Hei. :o) Ja jeg vet jo veldig godt at det ikke bare er meg som har det litt vanskelig her i verden. Mange har det mye, mye verre .. ja egentlig burde jeg vært så fornuftig at jeg ikke klaga for disse “småtingene”. Det er jo ikke dødelig engang. MEN det er min hverdag og mitt liv, og dette livet er blitt betydelig forringet de siste årene .. så dette er hva jeg sliter med. Enten det er alvorlig eller ikke.
fruensvilje: Har nevnt det igjen, og de tok det opp med gynekologisk på sykehuset visstnok. Ble nei derfra også. Så da så ..
Ho der fysioterapeuten som jeg har gått til med beina mener også at alt henger sammen. Både vektøkninga, væskeoppsamlinga i beina og ellers i kroppen, at jeg er så lei ..
Så når bare denne forhatte overgangen gir seg, en eller annen gang i fremtiden, så blir jeg nok bedre både her og der. Men ingen kan jo si når det er. Og jeg har jo tross alt holdt på i 8 år nå, siden den første blodprøven konstaterte at jeg var kommet dit. Ikke med hetetokter altså, de kom for fullt for snart to år siden.
Siv`s blogg: Jeg har jo fått den “hjelpa” .. gikk på antidepressiva en del måneder, men slutta fordi de ikke hjalp meg noe. Jeg ble bare omgjort til en zombie som gikk er i en ullen, grå gørr. Vil ikke det mer. Og legen mente da at så lenge ikke noe av de tablettene jeg forsøkte hjalp, så var det nok ikke depresjon likevel .. Det er litt sånn gjett og prøv og kanskje er du heldig om du treffer på noe som hjelper.
Uff da stakker deg. Du burde nok utredes for depresjon. Det finens hjelp vet du.
God morgen.Det er utrulig att en lege sier dette er depresjon.Hvis du leser om overgangalder så vil diu se att humørsvingninger også er like vanlig som hetetokter,jeg er helt sikker på att alle dine plager er forbunden med overgangsalderen.
Du kan jo nvne det til legen,synes han kan vurdere østrogen igjen eg,hva er du villig til selv .Det er jo viktig å ha en bedre livskvalitet nå også
Jepp det er vanskelig og urettferdig. I går kveld hadde jeg så vondt i ryggen og ned i beinet at jeg trodde jeg skulle bli gal og jeg bare grein og grein, og da føltes alt annet selvfølgelig galt også…men i dag er det litt bedre heldigvis, men man burde slippe å plages hver dag, både slik du gjør og jeg. Vi skal jo leve og kose oss med disse drømmemennene våre vi nå :))
Ønsker deg ei god natt !!
Uff, det kan ikke være lett å ha det sånn. Får vondt av deg. Håper det hjelper med en ferie:)
Takvifte har jeg også. Og den skal jeg beholde. Moderne eller ikke. Den er fantastisk å ha når man er varm og klam.
Kos deg masse med ferie og alle de rundt deg som du er glad i og er glad i deg. Håper å lese om at livet bare smiler snart;) Selv om det er tungt nå, så kan det vel ikke bli verre. Herfra går det bare oppover;)