Det var det der med at tiden går så fort .. det foreldrene mine alltid snakka om, som jeg ikke forsto. Vel, jeg har ingen problemer med å forstå det nå! For tiden flyr ifra meg. Poooooffff, så var det plutselig kvelden – igjen!

Skummelt igrunnen. Før en aner det så er plutselig livet over, og hva fikk en liksom utrettet mens det sto på? Hva sitter en igjen og angrer på at en ikke gjorde? For å angre på noe en har gjort er bortkasta energi spør du meg. Det hjelper så lite, så det lureste er selvsagt bare å gjøre det beste ut av det i ettertid. Kanskje lære litt av det så en ikke gjør samme tingen flere ganger, om det viste seg at det var en tabbe ..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har hatt noen flotte dager i det siste. Først turen til Preikestolen, så besøk av barnebarnet mitt noen kveldstimer på mandag og i går kveld var jeg i syforening.

Jeg har plutselig et ordentlig liv igjen! :o)) Åsså jobben da, den må jeg for all del ikke glemme. Jeg er så utrolig glad for at jeg har den jobben, at jeg er tilbake og at det fungerer. At jeg har verdens skjønneste kollegaer og en trygg og god arbeidsplass.

Men morrafulgen jeg har vært hele livet den er forsvunnet. Mulig den bare har dratt til varmere strøk for vinteren, isåfall kan jeg ikke helt forstå hvorfor ikke jeg også ble med .. men altså, å komme seg opp av senga og ut av dyna på morrakvisten – det er hardt det!!

Sannsynligvis har det vel sammenheng med at jeg sover temmelig dårlig om nettene. Jeg sliter med heteturene og frostriene om hverandre hele natta gjennom og det er grusomt. Faktisk går det ikke an å tenke seg hvordan det er uten å ha vært der selv. En hetetur liksom. Hva er vel det? En blir litt varm og så går det over .. trodde jeg i starten av denne grusomme middelalderen. Hadde det bare vært så vel ..

Eneste forskjellen fra nettene nå, og de nettene jeg satt våken i stua, er at jeg ikke står opp. Så får vi se hvor lenge det varer. Hvor lenge jeg holder ut å ligge der og se på klokka, telle timer og ta av og på dyna før Jon Blund kommer og søvnen innhenter meg. Synes han er ufattelig treig han der Blund, fatter ikke at han klarer å beholde den jobben.

Heteturene er blitt litt bedre, akkurat for øyeblikket, på dagtid. Og det uten at jeg går på noe som helst. Følte plutselig at de der nattlysoljekapslene hadde så liten virkning at jeg likegodt droppa de. Tar en pause og så får jeg se om jeg starter på’an igjen om noen uker. Eller forsøker noe nytt. Det er jo et hav av helsekostprodukter å ta av, selv om jeg nå føler at jeg har forsøkt utallige av dem uten noen effekt.

Det hender at jeg våkner tålig opplagt før klokka 6 på morrakvisten. Da vurderer jeg faktisk å stå opp, for det kan et øyeblikk kjennes ut som om jeg er veldig klar for det. Men så får jeg tenkt litt over saken et sekund eller tre, og da blir den nedstemt øyeblikkelig. Dermed sovner jeg somregel igjen og våkner av at den hersens mobilen piper kl. 7. Og hvor er det da blitt av den uthvilte kjærringa tro? For i mi seng er ho ikke .. der befinner det seg på det tidspunktet ei skikkelig trøtt hurpe som alldeles ikke har lyst til verken å stå opp eller gå på jobb, akkurat da.

Det er merkelig at jeg kan sove så godt rundt klokka 7. Rett før klokka piper. Så teit da! Hvorfor kan ikke de timene heller forskyve seg litt, til mellom 1 og 2 for eksempel. Det hadde jo vært mye mer fornuftig. Men dessverre så styrer jeg ikke helt den søvnen min for tia og jeg får vel bare være glad så lenge den ikke uteblir helt.

Det er skikkelig høstvær ute med vind og regn. Men likevel tror jeg faktisk at jeg skal ut å gå en tur før jeg helt tar kvelden her. Selv uten hund, for ho er nemlig på høstferie hos min ene svigerinne. Egentlig litt dårlig gjort det der, at bikkja er på ferie mens vi er hjemme ..

:o)